I påskeskolen i dag: Alt du ikke visste om musikk fra Haiti.

Haitis musikkscene sørger over de døde. Landets popmusikk heter kompa – sist hørt på hitlistene i en Wyclef Jean-låt.

Eieren av et av Port-au-Princes musikkstudioer, Joubert Charles, døde da studioet hans ble ødelagt i jordskjelvet for ei uke siden. Andre artister poster nyheter om at de har det bra over nettet, og samler seg til støttekonserter. Lydverket tar et sveip over nyere musikkhistorie fra det katastroferammede landet. Som en trøst? Som en hyllest? Som en påminnelse om at verden er stor, i alle fall.

Haitiansk popmusikk er først og fremst kompa: en kreolsk fetter av merengue, som vi blant anner kan høre spor av i Wyclef Jeans musikk.

Karneval
Hvordan et moderne haitiansk karneval, med band og dans i gatene kan arte seg i hovedstaden, finnes det mange eksempler på – i varierende lyd- og bildekvalitet, men du får et inntrykk av mylderet og de smittende rytmene – på Youtube.

Et annet Haiti enn det vi har sett i nyhetssendingene representerer også musikken til Emeline Michel, «Haitis Joni Mitchell». Hun måtte nylig gå ut med en bekreftelse på at hun er i live etter å ha feiret nyttår i Haiti. Emeline lager avslappa, melodisk kreolsk pop. Her fra hennes siste plate:

Fra de albumdebuterte i 1969, bragte Tabou Combo kompa ut i verden – via USA . Kompa fortsatte å sive inn i funk spilt i Brooklyn (modernisert av blant andre Zin der) og i Miami. Salsa og zouk smelta sammen med kompasen, der band fra de tre forskjellige sjangerne covra hverandres sanger i et «gnistrende rush», slik Rough Guide skriver.

Tabou Combo live:

Haitis musikk er, som i så mange andre tidligere kolonier, en salig blanding med det meste av opprinnelsen i Afrika: Noe kom med de første slavene, noe via jazzens forskjellige bølger som skylte inn fra USA, og mye er påvirka av Cuba. Slik har kompas har gått fra trekkspill/gitar via storband til 1980-tallets zouk- og elektroniske funkifisering – og til sammensmeltinga med rap og reggae. Eksempler på dette finner vi på Wyclef Jeans «Welcome to Haiti: Creole 101″ og Carnival-plata hans.

Wyclef Jean, «Yele»:

Wyclef eksemplifiserer også de haitianske artistene som har flykta fra øya – fra diktatur, fattigdom og militærkupp.

Ingen kommer undan politiken, og i Haiti er det først og fremst bandet Boukman Eksperyans som har revitalisert afrorytmene og voodoomusikken. Boukman Eksperyans spilte over hele verden på 90-tallet, og ble sensurert i tida etter militærkuppet i 1991.

I kjølvannet vokste også Richard Morses oposisjonelle band RAM fram – rundt det legendariske Hotel Olofsson i Port-au-Prince. Mens hotellet på 60- og 70-tallet var leikegrind for rockestjerner som Mick Jagger, har det inntil nylig vært viktige øvingslokaler for band og artister. Morse tvitrer ofte post-jordskjelv-rapporter fra byen, illevarslende men gode.

Interessert? Her er mer:
- Andre band å sjekke ut: King Posse, Karesse, Risque, Top Vice, Manno Charlemagne.
- Samleplater:
«Konbit: Burning Rythms of Haiti» – dels i regi av the Neville Brothers.
«The Rough Guide to the Music of Haiti – compas: African heartbeat…»
- Flere musikkvideoer og artister kan du finne her.
- Kompas staves også «compas» og «konpa».

Wyclef Jeans veldedighetsorganisasjon har fått masse oppmerksomhet, på godt og vondt, etter jordskjelvkatastrofen som tok over 200 000 menneskeliv.

Kilder: The Rough Guide to World Music, Wikipedia, kompamagazine.com.

Dagens påskeskole er basert på en artikkel fra 19. januar – før den norske Dugnad For Haiti [lagre under geografi, musikkhistorie]

Tags: compas, Haiti, kompa, påskeskolen, Wyclef Jean