Lydverket elsker: Q-Tip
Tidligere spydspiss i A Tribe Called Quest omfavner oss med en røst av honning og tilbakelente beats med ekko fra 90-tallet når han endelig er tilbake i solomodus. Q-Tip (Jonathan Davis) har oppholdt seg nært hjertet mitt siden glansdagene sammen med Phife Dawg og Ali Shaheed Muhammad i A Tribe Called Quest på 90-tallet. De tilførte […]
Tidligere spydspiss i A Tribe Called Quest omfavner oss med en røst av honning og tilbakelente beats med ekko fra 90-tallet når han endelig er tilbake i solomodus.
Q-Tip (Jonathan Davis) har oppholdt seg nært hjertet mitt siden glansdagene sammen med Phife Dawg og Ali Shaheed Muhammad i A Tribe Called Quest på 90-tallet. De tilførte rapmusikken et tilbakelent, varmt og oppvakt alternativ til gangstarapen som ble stadig mer markant fra den amerikanske vestkysten.
I sentrum stod Q-Tip med en av rapverdenens mest særpregede stemmer og tekster som tok meg med til steder jeg ikke hadde vært før. Eller, som han treffende sa det selv i ”Verses From The Abstract” fra det mesterlige albumet The Low End Theory:
Women love the voice, brothas dig the lyrics
Quest the people’s choice, we thrive it for the spirit
If you can’t hear it, then get the wax utensils
Write my rhymes straight up, don’t get with no fancy stensils
I 1998 ble A Tribe Called Quest historie (inntil de fant sammen igjen i 2006), og allerede året etter slapp Q-Tip soloalbumet Amplified. Q-Tip var fortsatt seg selv, men tillot seg en noe mer kantete, klubborioentert tilnærming til musikken, som i knallsingelen ”Breathe and Stop” eller den nesten like sterke ”Vivrant Thing”.
Q-Tip skulle følge opp solodebuten i 2002 med det langt mer eksperimentelle og organiske Kamaal the Abstract, men ble ikke funnet salgbar nok av plateselskapet Arista og aldri utgitt (men som finnes, da det ble lekket på nett).
I så måte er det fryktelig godt når han får vise muskler igjen med sin nye langspiller The Renaissance. Gjennom tolv spor demonstrerer han at han som 38-åring fortsatt vet hvor rim-skapet skal stå på beats perfekte for lett gynging i vinteroppvarmede sofakroker eller i slappe hengekøyer til sommeren. Produksjonen er varm, smidig, variert og 90-tallsflørtende, og sørget for av Q-Tip selv, med unntak av den umiskjennelige J Dilla-produksjonen ”Move”.
[myspacetv 44569097]
Q-Tip bobler fortsatt av skaperglede og tydelig kjærlighet til det han driver med, uten å hvile seg for mye på gamledager eller gjøre andre desperate forsøk på å passe inn i 2008 enn å ta med gullstemmene D’Angelo og Raphael Saadiq på hvert sitt spor.
La meg på tampen få legge til Q-Tips uforglemmelige gjestevers med for eksempel Janet og Dee Lite, i henholdsvis ’90 og ’97, og jeg elsker han fortsatt.
«Gettin’ Up» fra The Renaissance:
[myspacetv 44247866]
Tags: A Tribe Called Quest, elsker, Q-tip
det er bra det fortsatt er noen av de store som holder seg til «skikkelig» hip-hop
[...] nye albumet til A Tribe Called Quest-kaptein Q-Tip har allerede blitt elsket og anmeldt til en begeistret femmer her. Et av sporene som gjerne har blitt trukket frem er det J [...]