Atalanta, Georgia-bandet kommer på mandag med sitt femte album på seks år. Debuten Turn It Up, Faggot og oppfølgeren Cryptograms året etter plasserte dem i sjangerbåsen ambientpunk, før de i 2008 skaffa seg mange nye fans med Microcastle og Wierd Era Cont. Dengang gikk melodi og støyelementer hånd i hånd gjennom de to i utgangspunktet enkeltstående platene, som etterhvert ble slått sammen til et dobbeltalbum.

Med Halcyon Digest, deres første album på 4AD, har Deerhunter gått pop, i den forstand at harmoniene og melodiene er rammeverket for låtene, i motsetning til tidligere da det virka som de kun var pauseinnslag mens bandet venta på å rocka ut i en eller annen form. Støypartiene er nå bytta ut med enkle låtstrukturer fra 60-tallet som blir sprita opp med lette innslag av elektronika, shoegaze og psykedelia. Det er noen få rockelåter igjen, men de har også henta inspirasjon fra den gangen rock var pop. Stemningene de skaper her heller mer enn noen gang mot landskapet som soloprosjektet til frontfigur Bradford Cox, Atlas Sound opererer i.

At vokalist Bradford Cox er sjefen i bandet har det aldri vært særlig tvil om, men på Halcyon Digest høres det som om han har satt originalmedlem Moses Archuleta og de to andre gutta på sidelinja. På sistesporet, «He Would Have Laughed» er det faktisk tilfelle; hyllesten til avdøde Jay Reatard ble spilt inn av Cox alene etter at resten av plata var ferdigstilt.

Halcyon Digest er soundtracket når de gule, røde og oransje bladene på trærne løsner og daler mot bakken, og den bør høres mens kaldt regn trommer på ruta og det knitrer i peisen. Deerhunter har aldri vært mer tilgjengelig enn de er i 2010, og på mandag bør du gå eller klikke til din nærmeste platebutikk.

Tags: best new music, Bradford Cox, Deerhunter, Halcyon Digest, Helicopter, Lydverket, Lydverket Elsker