Årabrot. Foto: promo/Ann Lee

Den norske bråketrioen Årabrot har allerede servert elskverdig musikk på sine to forrige album. På deres nye, Steve Albini-produserte, The Brother Seed plasserer de rockskapet rett enda en gang.
De hadde sannsynligvis gjort det uten Albinis hjelp også. Amerikaneren har riktignok bistått tungvektere som Melvins, PJ Harvey, Pixies og Neurosis tidligere, men Årabrots to forrige langspillere levner ingen tvil om at den Oslo-baserte Haugesund-trioen kan kunsten sin. Og historien sin. De er ikke ukjente for amerikanske noise-rock-tradisjoner.
Debutalbumet Proposing A Pact With Jesus fra 2005 var betydelig mer enn en lovende debut, oppfølgeren Rep. Rep. en salig samling sitrende rocklåter. Begge for øvrig produsert av Billy Anderson, også en mann med imponerende CV.

”Fumble Finger” fra Rep. Rep.
[youtube P2q8JdHH8Q4&eurl]

Med The Brother Seed tar de det til neste nivå. De har for lengst et publikum utenlands også, men bare naturkatastrofer kan stoppe Årabrot fra å markere seg grundig blant fans av Jesus Lizard, Melvins eller annen tung, formelfri rock med denne. Låtene veksler mellom å drive seigt fremover med avstikkere i alle og uventede retninger, til hektisk pisking, buldrende bass og vokal som like gjerne skriker, brummer, messer, piper og – eh – synger. Det er samtidig både urovekkende og skjønn lytting. Som et dypt munnsår umulig ikke å borre tungen ned i.

Trioen leverer dessuten live. De er en støyinfisert fryd på scenen, når uttrykket deres blir enda mer pistrete. Svetten, huden og det desperate uttrykket går dessuten utsøkt til alt fra andre visuelle sider som cover art og låttitler, til musikken. Lydverkets anmelder var for eksempel svært begeistret etter en av Bylarm-konsertene deres.

Årabrot er forresten også en søppelfylling – eller miljøpark heter kanskje slikt i 2009 – ved Haugesund. Ser vi snart Haugesunds borgermester avduke en byste av Årabrots Kjetil, Vidar og Jon der?

Årabrot. Foto: Ann Lee

Tags: Årabrot, Bylarm09, Lydverket Elsker, steve albini, the brother seed