Juvenile:Cocky&Confident

[Atlantic/E1/]

New Orleans-veteranen  Juvenile er på mange måter hip hop anno  2009. Noe som ikke sier mye.   

Fra ”Back That Ass Up” via ”Slow Motion” til ”Nolia Clap” – New Orleans-gudfaren Juvenile har alltid vært en jævel på å lage kvalitetshits og å kapre listeplasseringer. I statene vel og merke. Utenfor hjemtraktene har det tidligere Hot Boys-medlemmet aldri klart å skape særlig blest om sin egen karriere, selv ikke etter at tidligere gruppemeldem Lil Wayne gjorde seg selv til monsterstjerne. Og ha det klart – selv om det er Lil Wayne de fleste kjenner i dag så er Juvenile grunnlaget for at plateselskapet Cash Money i det hele tatt sto oppreist og Lil Wayne var tidvis Lille Philip i forhold til Juve. For øvrig burde albumet 400 Degreez strengt tatt være pensum for enhver som er glad i noe som minner om hiphop.

Det betyr ikke at sisteskiva Cocky&Confident bør hentes fram som en del av det samme pensumet. Først og fremst fordi Juve, som rap generelt om dagen, er helt i villrede på hva han driver med. For første gang er ex-Cash Money-veteran Mannie Fresh utelatt på produksjonssiden, noe som gjør det vanskeligere for Juve å gjøre de monsterlåtene han stort sett har klart å fore massene med hvert tredje år. Forsøkene på å lage hits spenner i stedet mellom det litt platte i ”Everything”  til det over-the-top idiotiske i ”Listen” (som plankecovrer Roxettes ”Listen To Your Heart” med et refreng som tilsynelatende er ringt inn via telefon. Dumt er bare forstavelsen. ) De semi-harde gateorienterte låtene overbeviser heller ikke og med nitten spor på albumet er det åpenbart altfor mye fyllstoff å ta av. Spor som ”I’m Out Chere ” og ”It’s All Hood” hadde ikke vært en del av et album med ambisjoner utover å være et album. Synd, men sant.

Synd fordi det er tydelig at Juve fortsatt har det i seg.  Når en av verdens mest undervurderte rappere ,B.G, legger et glimrende vers på den klassiske New Orleans-lydende  ”Feeling Right”, Juve legger breialt over ”My Money Don’t Fold” og kommer inn hardt på førstesporet «Cocky&Confident» er alt man kunne ønske seg en utøvende produsent som kunne sette ned foten, presse Juve til å gi ut 12 spor og tvinge av ham den klassiske ghetto-dustheten som fører til en serie uinteressante utgivelser. (Samtidig som det selvsagt er den samme idiotien som gjør at kompis er rå i utgangspunktet. Catch 22, der altså.)

I rekka av uinteressante rap-album med fem kule spor fra 2009 føyer Juve seg pent inn i rekka, og albumtittelen sier det meste. Altså ingenting. (Vis meg en rapper som IKKE er cocky og/eller confident.) Dagens bitre, tilbakeskuende tips: sjekk ut den undervurderte gruppa Tear Da Club Up Thugs i stedet. Den gang Juvenile var mongorå, Lil Wayne var femten og Three Six Mafia ikke samplet trance. Ikke fordi Cocky&Confident er direkte dårlig, bare fordi Juvenile engang har gjort veldig mye bedre greier.