Moneybrother: Real Control

[Hacka/Universal]

Anders Wendin skusler bort nok en albumutgivelse på å møte seg selv i døren.

Dette er Moneybrothers fjerde album; gratulerer med dét, Anders, men fortsatt høres det han gir ut som B-sider fra hans første: uovertufne Blood Panic (2003). Han står fjellstøtt på sine soulrockføtter og rokker seg såpass lite at låtene blir beskjemmende forutsigbare og vanskelig å skille fra hverandre. Dette er en tendens og en uvilje til formelfraviking som bare unntaksvis har ført godt med seg (med ”They’re Building Walls Around Us” og «Blow Him Back Into My Arms» fra To Die Alone og ”Down At The R” fra Mount Pleasure som de beste).

Real Control holder i all hovedsak samme kurs. Det er flinkt skrevet, godt spilt og alt det der, men albumet hjemsøkes allikevel av en mangel på appell; muntre tilløp som ”(Never Ever) I’ve Been Kissed” og ”Born Under A Bad Sign” til tross. Dette skyldes at pastisjspøkelset hviler vel tungt over Wendin, og det er vanskelig å tro på det han synger om når man har hørt melodiene så mange ganger før.

Moneybrother trenger å rive seg løs fra gamle formler og finne nye inspirasjonskilder, for Real Control er en alt for dårlig utgivelse fra en så god artist. Kanskje neste album bør hete Lose Control?

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, moneybrother, plate, real control