-
Kjedelig tidsreise
Ida Jenshus: Color Of The Sun [Universal] Ida Jenshus debuterer med en plate så tuftet på sine inspirasjonskilder at det finnes lite der som faktisk er hennes. Steinkjer-jenta Ida Jenshus ble et nogenlunde kjent navn gjennom NRK-programmet ”Lyden av lørdag”, hvor hun blant annet overbeviste gjennom en duett med ”trener” (og MILF) Inger Lise Rypdal, […]
Ida Jenshus: Color Of The Sun
[Universal]
Ida Jenshus debuterer med en plate så tuftet på sine inspirasjonskilder at det finnes lite der som faktisk er hennes.
Steinkjer-jenta Ida Jenshus ble et nogenlunde kjent navn gjennom NRK-programmet ”Lyden av lørdag”, hvor hun blant annet overbeviste gjennom en duett med ”trener” (og MILF) Inger Lise Rypdal, der de tok for seg Bruce Springsteens innstendige ”Tougher Than The Rest”. Med Color Of The Sun gjør hun dog sin debut som albumartist, og resultatet er tre kjedelige kvarter trygt plassert i det køntrifiserte singer/songwriter-hjørnet.
Coveret på platen, der hun sitter og skuler fra kanten av hytteverandaen, er som røsket ut av det tidlige 70-tallet, og både typografi, det tykke, mattede papiret og et kornete bilde forsøker å transportere oss tilbake til en periode i musikkhistorien da sterke kvinneskikkelser som Joni Mitchell og Emmylou Harris regjerte. Men i tilfellet Ida Jenshus finnes åpenbart verken skarpe kanter, tekstlig originalitet, levd liv eller nok fullgode låter til å mestre denne overbefolkede sjangeren. Det som gjenstår er fin lyd og en grei stemme, samt sårt tiltrengte og fine bidrag fra habile musikere som Gebhardt (Motorpscyho, The Tussler Society) og Lars Lien.
«Blue Eyed Girl»:
Jeg ser liten grunn til å bruke hardt tjente penger på et album som så til de grader er tuftet på inspirasjonskilder, særlig når det finnes en oase av uoppdagete perler fra perioden da denne musikken faktisk var vital istedenfor tilbakeskuende. Skulle man mot formodning være i det lokalpatriotiske hjørnet og trenge en plate til å akkompagnere synet av fallende høstløv, kan Jenshus være noe for deg.
Erlend Mokkelbost
Tags: anmeldelse, color of the sun, Ida Jenshus, plate
He he, er det ikke noe usaklig å omtale Inger Lise Rypdal som MILF i en plateanmeldelse av en annen artist? Men morsomt er det jo.
Dette er årets plate for meg, uten tvil. Absolutt noe å bruke hardt tjente penger på.
Jeg tviler vel litt på om anmelderens penger er «hardt tjente», NRK har nok betalt deg for mer enn å granske plateomslaget og spole gjennom 20 sekunder av hver låt! Det er mulig sjefen er fornøyd likevel (et par av dine andre anmeldelser kan tyde på det), så lenge du kjører på med hipt språk og lurer inn ett og annet smådristig sleivspark her og der.
For meg, som liker denne typen musikk, blir det litt merkelig å høre plata karakterisert som «kjedelig». Jeg liker det enkelt. Det er ofte ikke det samme som kjedelig. «Color Of The Sun» er full av melodier som jeg synes er alt annet. Plata har stått på repeat nå siden mandag og jeg har fortsatt ikke gått lei. Bortsett fra singlene «For The Nation» og «These Are The Days», som jeg nok har hørt litt for mange ganger før plata kom ut, ehem.
Høydepunkter for meg akkurat nå (et godt stykke inne i dag 7) er «Restless Kind» (som kan høres «live på rekvisittavdelingen» et annet sted på disse sidene) og tittelkuttet «Color Of The Sun».
Det kunne forøvrig vært moro å få vite hva slags musikk anmelderen EGENTLIG liker å høre på når det ikke er mot betaling… og hva som, bortsett fra Ida Jenshus, egentlig menes med «uoppdagede perler».
-Robert