Lørdag 21.06.08, skulle vi kjøre minibuss fra Oslo til Sunndal, siden Marianne skulle i dåp(og være gudmor faktisk),dagen etter. Turid var heller glad, da flyturene pleier å gå med til mye tårer og trøst fra flyvertinnene.

Natt til Lørdag kl. 02.10 blei Turid, godt dytta under dyna, ringt opp av en bra beruset Anne Marit. Hun fikk lira av seg hvor full hun var, men at hun snart var hjemme. Samtalen blei avbrutt av at hun måtte kaste opp.

Kl.02.15, under en annen godt tilberedt loppekasse, blei Marianne vekket av at Solveig ringte. Hun måtte bare vite om noen hadde skrevet ut reiseplan.
08.00 møter Marianne og Turid opp i øvingslokalet.
08.15 kommer Anne Marit, med trillrunde øyne og fylleknekk, fnisende rundt hjørnet.
08.30 som var tidspunktet vi skulle bli hentet av Raymond sjåfør, hadde fortsatt ikke Solveig dukket opp. Siden mobilen var av, løp Turid hjem til Solveig for å vekke henne.

Da bilen, Raymond, 3 jammere og alle instrumentene ankom Solveig`s gate, kom hun gråtende ut porten. Ting blei ikke bedre da hun åpnet bakdøren, og instrumentene raste ut. Hun kastet seg ned på bakken og hulkgråt. som bare barn og Solveig kan.
Etter mye tårer og latter, og et litt snodig førsteinntrykk av Katzenjammer for Raymond sjåfør, satte vi optimistiske avgårde, på en 7 timers tur til Sunndal.
Bilturen gikk med til de typiske bilsysslene, soving, lesing, quiz, godterispising, skravling osv..
På en slette midt mellom Oslo og Trondheim hvinte vi inn i veikanten, så Anne Marit fikk ropt litt på elgen. Til ære for de spreke syklistene som hadde begitt seg ut på Tronheim- Oslo rittet.
Apropos elg! Anne Marit er fra Valdres. Og da hun var liten brukte de elgkjøtt til alt, og det var ikke sjeldent det stod en elg i hagen. Dette er en av de tingene fra barndommen hun er stolt av, og forteller gledelig osloveringene om alle de eksotiske rettene de lagde av elg. Ælgkohrv, ælgbiff, ælgsteik, ælgpizza, ælgkarbonade, ælgkjøttdeig,indrefilet av ælg, ælgtaco…………….

Vi blei godt mottatt da vi omsider kom til Sunndal. Hotellrom for de 8 timene vi skulle være der, god mat og drikke.
Vi var spente på hvordan spillejobben skulle bli, siden vi hadde hørt rykter om at publikumet ikke alltid var like lett å nå frem til. Vi fikk bekjed om at det var mange single, gifteklare ungkarer som gledet seg til konserten, av en av arrangørene. Men det beroliget vel egentlig ikke, og nå så vi for oss dritafulla mannfolk som kom til å raye mer enn vi spilte.

Men da konserten begynte, skjønte vi straks at vi hadde vært litt for fordomsfulle. Er jo vell og bra å være forberedt på det meste, men denne gangen tok vi grådig feil. Det var et veldig trivelig publikum! Litt beskjedne i begynnelsen, men da de siste låtene blei spilt var det ikke bare de unge jentene, som hadde rocka foten fra de første låtene, men gutter og jenter i alle aldre aldre som svingte seg i valsen. Vi storkoste oss, og til vår store glede gjorde publikum det også.

HURRA