Vi ankom Porsgrunn og Kafè K der konserten skulle finne sted etter åpningen på torget. Scenen var i bakgården av kaféen med utsikt utover båter og fugler som duppa i vannet – deriblant noen ender som spesielt Marianne følte et nært slektskap til.. Det har seg nemlig slik at Marianne har tildelt hver enkelt av oss et spesielt dyr. Turid er en høne som passer på flokken og klukker når hun ler, Anne Marit er en spurv med to oppsperrede øyne og et spørsmålstegn over panna, Solveig er en struts (selv om hun insisterer på at hun er en geit) med ett sett ekstra lange lemmer og Marianne er som nevnt en and som kvakker hver gang hun ser en av sine frender. Alle er vi noen fjærkre som blir passet på av den tålmodige gasellen, Silje, fra managementet. Og bak lydspakene står Jørgen. Det krever sin mann å holde ut med dette bandet. Må tåle mye jenteprat og bl.a flyvende gulrotbiter som blir kastet i ansiktet hans. Og som han selv sa litt oppgitt, men likevel smilende, «For et band, ingenting overrasker meg.»

I god teaterfestivalånd, fant Solveig og Marianne et lite dukketeater på åstedet og i mangel på dukker, brukte seg selv som karakterer og gav en kort scene fra Karius og Baktus for et lite, men dedikert publikum.
Etter lydprøve, en deilig middag og en dusj på Hotell Vic, begynte forberedelsene til konserten med obligatoriske do-besøk, siste tuppering av håret, tankefeltsterapi og noe brunt, flytende uten is. Denne whiskeyen sto innpakket i en pose med rødt gavebånd rundt og en liten lapp med hilsen fra en bekjent fra Porsgrunns studentmiljø der vi spilte i UKA. Og whiskey, det er definitivt det beste vi kan få! Så nok en gang, TUSEN TAKK!

Idet vi entrer scenen, møtes vi av rundt 400 hurra-meg-rundt-mennesker, deriblant et busslass med 14 stk fra Kragerø som hadde kommet for å heie på sin lokale Katzenjammer-medlem, Turid. Ble umiddelbart god stemning med sang, klapp og dans på både oppfordring og eget initiativ. En frivillig fra publikum steg til og med opp for å hjelpe oss med gjennomføringen av et nummer til vår og resten av publikums begeistring. En improvisorisk backstage gjorde at vi fikk mer besøk enn vanlig av både kjente og ukjente som hadde mye på hjertet utover kvelden. HOPPLA!

Tags: Gjesteblogg, HOPPLA, Katzenjammer, PIT