Joddski: Krig & Kjærlighet

[Bonnier Amigo Music]

Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Jørgen Nordeng, tidligere kjent som Tungtvanns beste halvdel Jørg1, går hardt ut når han platedebuterer under navnet Joddski.

Krig & Kjærlighet åpner selvsikkert og vitner om en soloartist like freidig i kjeften som den gang nordlendingen præssa seg inn på fæsta med kjeppa og betonga. Joddski er ”kommet for å gå hele industrien i næringa” og vil ”knulle hele bransjen”. I følge åpningssporet «Skyt Mæ» er det er visst sånn det går når han er singel igjen etter å ha vært gift med Poppa-Lars i åtte år.

Nordeng har gjort mer eller mindre vellykka forsøk på å bli en folkets mann via høstens pinligste fredagsunderholdning i regi av TV2. Med Krig & Kjærlighet kan jeg tillate meg å påstå at Joddski er på god vei til å lykkes som folkehelt. Albumet er spekket med mellommenneskelig tematikk, og Joddski gjør flere gode, smarte og tidvis modige grep for å tiltrekke seg hvermannsen.

Laget av gjesteartister er, om ikke stjernespekket, så solid, interessant og representativt for vår musikalske samtid. Hovedpersonens gamle helt, albumaktuelle Michael Krohn (Raga Rockers) synger refrenget på tittelsporet og høyner gjenkjennelsesfaktoren: ”Hvis du har vært rundt kvartalet mer enn en gang, vet du at det lønner seg å dukke før det sier pang”. Vi får et heller skuffende gjenhør med Ida Maria over Tramteaterets gamle slager» Serum Serum» i låten ”Sannhetsserum”. Hadde Nordlandstrompeten bare giddet å åpne kjeften ordentlig og koste på seg en anelse engasjement og tilstedeværelse, kunne dette funket tålelig bra. Noe det ikke gjør. Joddski er derimot tilstede, og spytter ut gamle løgner noen hver bør kjenne seg igjen i. Det hele lagt i nostalgisk produsenthånd av Tommy Tee. Lars Vaulars småfilosofiske tekst og fremførelse på taktfaste (korps)trommebeats signert Anand, gjør ”Kronen” til en låt som skiller seg ut. Sammen med en noe mindre heldig opptreden fra ranglefanten John Olav Nilsen står de i kledelig kontrast til Joddskis hardtslående og mørke røst.

Som soloartist viser Joddski seg først og fremst som en solid historieforteller, som kan det mesterstykke å skrive både underholdende, frekke og smarte tekster. På nordnorsk. Han tar oss et sjumilssteg bort fra den tradisjonelle hiphop-sjangeren til en lunken dusj i elementer fra rock og reggae. Det rent musikalske når ikke lenger enn til midt på juletrestammen. Til tross for tidvis fengende beats fra danske Pharfar og østeriske Luke Rich (Basshunter Production) er ikke Krig & Kjærlighet mer enn nok en nesten- fullgod utgivelse. Jeg humrer i skjegget og nikker anerkjennende til ”Lajsa Det Opp” (hvor for øvrig P3s gamle reporter Knut Folkestad står for introduksjonen) men jeg ler ikke, danser ikke, og det må trolig kunstig stimuli til før jeg får på gapskratt og moves under låta ”Luremus”. Og derfor er også Krig & Kjærlighet et album som på ingen måte kan måle seg med Nord & Ned, selv ti år etter sin utgivelse.

Trine Sollie

Se Lydverket følge Joddski da han debuterte under Bylarm 2009.

Tags: anmeldelse, Joddski, Jørg-1, krig & kjærlighet, plateanmeldelse, Trine Sollie, tungtvann