Etter oppvarming med klubbkonserter, åpnet Inferno slusene i går kveld. Hele Rockefeller-bygget ble fylt til randen av gamle skinnjakker (Sodom-fans), utvaskede longsleeves (black metal-purister) rare plastklær (gothfolket) og naglebelter (alle sjangrer), og programmet for dagen gjenspeiler ganske greit både publikum og festivalens historie.

Goth Minister tar seg av det navnet tilsier, DHG står for de norske tradisjonene (de spilte i 2007 også), Aura Noir viser seg nok en gang som et av landets sterkeste liveband, og Forbidden står på toppen som en underlig headliner. Når første kapittel på Wikipedia om bandet heter «The early years and rise to near fame» lyser det ikke akkurat marquee-headliner av dem. Og slik er det ofte når man diskuterer Inferno: de har noen sterke bookinger, men det er alltid noen navn man lurer fælt på hvorfor troner øverst på plakaten.

Så for min del var kveldens store headliner kanadiske Voivod, som jeg sist så på Hole In The Sky i Bergen. Ikke et band med bred kommersiell suksess, men opp gjennom årene har de vært latterlig innflytelsesrike. Jeg våger påstå at bandet var de første som ble omtalt som «the thinking man´s metal band». Riktignok en døll tittel, men ofte brukt i sammenheng med suverene band som Meshuggah, Tool og Queensrÿche. Etter noen år som rett-fram thrash møter speed metal fant de en obskur nisje på sent 80-tall, hvor de dyrket fram en kompleks, progressiv og helt egen versjon av datidens metal. En coverversjon av Pink Floyds syreanthem «Astronomy Domine» ga dem også en aldri så liten MTV-suksess, i det minste en hit på Headbanger´s Ball.

Sjekk Voivod på Wikipedia
Joddski elsker Voivod

Når Voivod står på scenen på Inferno-festivalen, er det snart seks år siden bandsjef Denis «Piggy» D´Amour døde, men de har på elegant og respektfullt vis kommet seg videre uten å fremstå som gravrøvere. De finnes ingen reglerette hits i katalogen til Voivod, og det tar mnst halve konserten før det drøye lydbildet begynner å sette seg. Tenk deg at Rush skal spille coverlåter av Black Flag, og omtrent noe slikt er lyden som kommer fra scenen. Aggressivt som amerikansk 80-tallspunk, overraskende som kanadisk progrock, komplisert som svensk mattemetal og ytterst sjeldent fengende.. De spilte ikke en gangd et nærmeste de kommer en nymotens hit, «Getaway», men konsentrerte seg om låter fra Killing Technology, Nothingface og Dimension Hatröss.

Så med lyden av kanadisk progmetal klingende i hodet, blir det faktisk enklest å hoppe over Forbidden på vei hjem. Man har da to dager igjen, og må spare den energien man har til å komme oss fram til avslutningskonserten Meshuggah skal knuse ut natt til søndag.

Tags: Aura Noir, Inferno, Voivod