Jeg digger Brooklynbandet Grizzly Bear. Så da de kom med ekstatiske lovprisninger av duoen Beach House fra Baltimore i bloggen sin, tok det ikke så alt for mye hjerneaktivitet å komme fram til at Beach House kanskje også ville være noe for meg. Det tok faktisk ikke mer enn en lytt til låten «Gila», fra det kommende albumet «Devotion», før jeg var blitt blodfan.

Så nå har jeg lurket rundt på nettet siden desember, hørt på det debutalbumet, sjekket noen videosnutter på Youtube, hengt på Myspace med kaffekoppen, sendt en mail til plateselskapet. Du skjønner tegninga. Jeg har rett og slett vært utrolig desp etter å få kloa i «Devotion».

Og i dag. I dag kom albumet i posten. Og den gode gamle følelsen av å være fan var på plass, jeg var rett og slett utrolig spent da jeg satte CD’en i spilleren. Beach House skuffer ikke, platen har gått på repeat hele dagen og halve kvelden, jeg klarer rett og slett ikke å skru den av.

Hvordan skal jeg beskrive musikken? Hvordan sier man haunted på norsk? Vakker, utrolig vakker, mystisk, tidløs, svevende, filmatisk. Hvis jeg skal prøve meg på sammenligninger er Beach House i slekt med Mazzy Star og forløperen deres, Opal. «Devotion» blir sluppet i februar, og det er bare å sette den opp på handlelista allerede nå. Jeg snakker nemlig om et av årets beste album.

Sjekk ut Beach House og «Master Of None» fra debutalbumet:

[youtube s2YiUTh9dj4]Mazzy Star – Fade Into You

[youtube IWvEXChflEE]

Opal – Supernova
[youtube k_Lz8ElK4yQ]

Tags: Beach House, Grizzly Bear, Mazzy Star, Opal