Det har vært utsolgt i månedsvis, og nå er dagen endelig her. Tre fjerdedeler av det legendariske stonerbandet Kyuss står på Rockefeller-scenen under parolen Kyuss Lives. Sjefen sjøl, Josh Homme som nå driver enkeltmannsforetaket Queens Of The Stone Age, er ikke med, men hans gamle bandkamerater Nick Oliveri, John Garcia og Brant Bjork er klar for å løfte taket i Torggata Bad.

Kjenner du ikke til Kyuss? Ok, kjapp biorunde: En gjeng kids i Palm Springs som ikke hadde annet å gjøre enn å røyke og høre på punk og classic rock. Startet band, spilte på fester i ørkenen, blandet tyngden fra Black Sabbath med aggresjonen fra Black Flag og psykedeliaen man hører i hodet når festen har blitt tatt litt for langt. den, og definerte det vi i dag kjenner som stonerrock. Medlemmene har senere startet eller spilt i band som Queens Of The Stone Age, Fu Manchu, Brant Bjork & The Bros, Hermano, Unida, Mondo Generator, Dwarves og en haug andre. Klassiske album? Blues For The Red Sun (1992), Welcome To Sky Valley (1994), ...And The Circus Leaves Town (1995). Fun fact: Kyuss het først Katzenjammer.

Kyuss Lives spilte i Røkeriet på USF Verftet i Bergen i går, og tidlig på kvelden tikket denne SMS-en inn fra Vestlandets hovedstad: «Dette må være det høyeste på USF. Noensinne», før samme kar noen timer senere ga denne statusrapport: «Fy faen du kan glede deg. Saklig band. Drøyeste publikummet på laaang tid».

Oh yes, at vi gleder oss er en underdrivelse. og vi er ikke alene. Jeg sjekket litt rundt for å høre hvilke låter folk holder høyest fra Kyuss-katalogen før konserten.

Bård Nordvik aka Heavy-Bård, kollega fra Pyro-bloggen
- «Whitewater» fra Welcome To Sky Valley. Først stemningsfullt og tilbakelent, så tungt og drivende, og til slutt en oppbygging til det man forventer skal bli et voldsom klimaks, men som i stedet ender i en frekk orgelkabaret. Inneholder alt som er fett med bandet; deilig riffing og uforutsigbar låtprogresjon.

Bjørn-Åge Henriksen, Lydverket-seer/leser/lytter
- Jeg har åtte grunner til at «Green Machine» er min favorittlåt med Kyuss: 1. Den er fra favorittplaten min, Blues From The Red Sun. 2. Det var den første Kyuss-låten Jeg hørte. Jeg var 12 år og ignorant, men den satt umiddelbart, og gjør det fortsatt hver gang den kommer på. 3. Det helt fuckings fantastiske gitarriffet. 4. Drivet i låten. Man blir automatisk presset inn i stonerland 5. Den herlige bassgangen. 6. «Green machine» høres ut som om Black Sabbath skulle covret en punk låt på slutten av 70-tallet, og … 7. …som om avkommene til Black Widow, Blue Cheer, Black Sabbath og Motörhead skulle ha teamet opp , fyrt opp og drukket opp i en garasje i svarteste Nevada-ørken,en for så å si til hverandre ”let’s just rock”. 8. Jeg hadde den på repeat natten før John Garcia skulle gjestespille med Danko Jones på Rockefeller. Jeg skulle lage meg en Kyuss t-skjorte, mens jeg drakk 2 flasker rødvin alene på rommet mitt. Med livet som innsats, gikk jeg løs med svart gulv maling på en hvit t-skjorte! Mens Green Machine pumpet på i bakgrunnen! Da jeg våknet på gulvet mitt neste dag, skulle jeg glad og fornøyd ta på meg den nymalte Kyuss-skjorten min. Der stod det KYSS. Herlig. Har den fortsatt.

Ole Petter Andreassen, gitarist i The Cumshots og trommis i Black Debbath. Blant annet.
- Oi, fy faen favorittlåt med Kyuss er vanskelig. «Gardenia» har den feteste slutten ever, «Size Queen» har tidenes trommelyd, men havner nok på «El Rodeo». Fantastisk riff, og verdens smootheste overgang mellom partier som egentlig ikke passer sammen. Kyuss har satt en god del musikalske standarder, for eksempem hvor lite man egentlig trenger å synge i en låt, hvor mye bunn i lyden det er lov å ha, og at det bare er å finne opp Black Sabbath på nytt og på nytt, så lenge man har nok kvaliteter og en fersk innfallsvinkel. Thulsa Doom ble startet den dagen jeg hørte Welcome To Sky Valley, så vidt jeg husker.

Maren Ninni A. Lockertsen, Lydverket-lytter/seer/leser
-Det må bli «Whitewater» fra Welcome to Sky Valley. En låt med dyp bunn, vanskelig å tolke, men likevel lett å legge eget liv inn i, både musikalsk og lyrisk. Det tunge teppet av gitar, brutt opp med et enkelt, fremoverdrevet bassriff og og lange monotone trekk som understreker lengselen i teksten. Og intensiteten som gir låten fremdrift mot den ensomme gitaren – rundt 6:30 – i en slags fordekt marsjtakt mot den ritarderende slutten: I am home. Et must når man har kjørt fra Kirkenes til Båtsfjord og så hjem igjen, til samme femti mil for et prestemøte. Over snedekte fjell med marssolen inn sidevinduet og snøføyka over veien. Oh, sunshine, the loving beauty, pass me by, should I waste my time in your valley beneath your sky?

Snakkes på Rockefeller i kveld.

Tags: kyuss, Kyuss Lives, Rockefeller