Pink Mountaintops: Outside Love

[Jagjaguwar/Tuba]

Soloprosjekt med kjærlighet i fokus.

Pink Mountaintops er i all hovedsak mastermind Stephen McBean (kjent fra tjallrockbandet Black Mountain), og denne kompliserte kjærlighetsreisen er tredje album fra kanadieren og vennene hans. Og vennene, de teller blant andre medlemmer fra Whiskeytown, ultrahipsterbandet Sunn O))) og Bonnie Prince Billy.

Fra første stund slynges vi inn i et luftig og sakralt rom der bjeller, dronegitar og spørsmålet ”How deep is your love?” lyser mot oss. Er du av de som synes Spiritualized har noe å fare med, kan du senke skuldrene. Du har kommet til rett sted.

”Outside Love” oppleves aldri ensartet selv om den melodisk stryker medhårs og pulsen stort sett er satt i hvilemodus. Til det er de hårfine produksjonsmessige variasjonene og gjestebidragene for godt hørbare.

”While We Were Dreaming”, med Ashley Webber på vokal, er et fantastisk stykke musikk som uten tvil har hentet inspirasjon fra landsfrendene i Cowboy Junkies. McBean selv er ingen stor vokalist, men løftes frem av korsang på flere av låtene, og får følgelig hårene til å reise seg til ordene ”you can suck out the blood / but you can’t kill the heart of my love” i ”Vampire”.

Pink Mountaintops bringer ikke veldig mye nytt til torgs, referansene hagler regelrett gjennom disse ti låtene. Likevel behandles den utsvevende nypsykedeliaen med en ømhet og nerve, ikke ulikt det Low gjør i sine fineste øyeblikk. Det hviler i det hele tatt en høytidelig stemning over Outside Love. Man får nesten følelsen av å kjenne stoffet fra smokingskjorta stramme over brystet.

La oss inderlig håpe at soundets fader, Phil Spector – som jo mange år fremover trolig skal være utenfor kjærleiken innenfor murene – får anledning til å drømme seg tilbake i tid, til lyden av Pink Mountaintops.

Mats Borch Bugge

Tags: anmeldelse, black mountain, outside love, pink mountaintops, plate