Burzum - Belus
Hva har du under Belus’en, Varg?
Etter 16 år på vann og brød har the artist formerly known as Greven funnet sin egen gud og funnet sin gamle lyd.
Burzum: Belus
[Byelobog Productions/Tuba]
Tilbake i Grieghallen Studio med gitaren i kne åpner Burzum plata med et riff som er til forveksling likt introen til hans 18 år gamle perle «Jesu Død». Gjennom de neste 50 minuttene insisterer Varg Vikernes på at støyende fuzz med innslag av en ledegitar, som er så repeterende at den likner en sequencer, er rette bakteppe for historier om Balder. Vikernes var som kjent en rastløs og søkende fyr i sin ungdom, men har nå vært en ivrig tilhenger av åsatroen helt siden han ble lei av å bli kalt nazist. Skapertrangen har resultert i at to ambiente synthbaserte plater med norrønt tema ble spillt inn og gitt ut under soningen. Fans over hele verden aksepterer platene, men vet ikke lenger hvordan de skal kle seg når de reiser på pilgrimsferd til infernofestivalen.
Vikernes plasserer selv for enkelhets skyld Belus i metalsjangeren. Ryddig nok det, ekstremt repetativ monoton metal. Vi kjenner igjen mange gamle synder her, men noen nye triks har han også lært seg. Den piskende energien som preger Burzums beste låter hører vi dessverre altfor lite til, men om vi skal tilgi mannen noe, så må det vel være at man blir ganske rusten trommis av å sitte inne i 16 år.
Parallellene til andre artister som har funnet frelsen er slående. Varg skriver så godt han kan om sin Gud og naturens fortreffelighet uten at han formidler noen egne nyheter eller følelser. Synd og skam med tanke på alt hva kunstneren har vært gjennom. Han ble puttet i en celle, der skulle han sitte og tenke over hva han hadde gjort. Med et såpass spesielt ståsted og et passe giftig sinn hadde det vært fint om han luftet noen av sine demoner for oss.
Som historieforteller klarer ikke Vikernes å engasjere, men han veksler med hell mellom vesende metalvokal og sin pene bergenske baryton, og iblant bidrar de messende verselinjene til en underlig og tiltalende stemning.
Det konstant utmattende lydbildet og den åpenbare mangelen på variasjon kan gjerne tolkes som en skildring av Vargs hverdag de siste årene, og som tematikk for et konseptalbum hadde jo det vært å foretrekke fremfor «Eikens løv mot jorden faller, seidmannen tryllevers traller». Gode black metal-album kan gjerne plasseres i samme skuff som spiritismebrettet. Ikke nødvendigvis fordi de påkaller satan, men fordi de tramper på mannen i gatas normer og verdier uten hang til verken god smak eller bruk av ironi. Vikernes har med andre ord kortene på hånden, men velger å ikke spille dem.
Jacob Krogvold
Tags: anmeldelse, Belus, Black Metal, burzum, Varg, varg vikernes
De som ikke innser at dette er et mesterverk har ikke noe som musikkanmeldere å gjøre. Uavhengig av om man liker sjangeren eller ei.
Liker hvordan man plasserer CDen i en kontekst her. Et kunstverk el. står jo aldri alene.
Anmelder klarer ikke å beskrive albumet eller dets «prosjekt». Anmelder prøver å late som om han har tyngde og autoritet, men skriver bare vås (se 3 siste setninger). Så jeg får finne en annen omtale av denne platen.
Tja. Hvis man har bare litt interesse for BM er dette platen man kommer til å elske å krangle om.
Men hvorfor gidde.
179kr, svopp i lomma.
Det svinger i murpussen, kvinnen anmelder med høye stønn fra naborommet, og jeg digger plata.
Dæng.
Belus er det desidert dårligaste Burzum har gitt ut, inkludert all synth-popen.
Her fins ingenting av det som gjorde at musikken til Vikernes skilte seg ut. Mannen går kunstnerisk på tomgang. Ikkje berre er det menneskesynet hans som er rævva, no også musikken hans. Høyrest ut som eit standard norsk gutteroms BM-band. Hobby-prosjektet til Pelle, 12 år.
Debuten til Burzum vs. siste plata: 10 – 0
Ingen sjanse i helvete at Belus fortjener meir enn terningkast 1 for dette oppgulpet.
opplever albumet som nettopp en refleksjon av tiden som har gått,
siste tekstlinja på plata, går vel som «Solen har fått sin makt tilbake.
Sommeren har kommet.» Se også på selve coveret.
Det repeterende og suggerende står bra i relasjon til Seidmannen, heksekunst.
Det plata kanskje mangler er det paniske og kaotiske, som for meg ligger i vokalen, som naturlig nok har utvikla seg.
Dette er ei overraskende, og veldig sterk comback skive, sett f.eks. i forhold til Beherit og Masters Hammer sine siste.
Takker for fine tilbakemeldinger som tilsammen sier en hel del om forventningene og de delte meningene rundt denne plata.
@Kjetil Korslund: Synd om jeg ikke klarer å beskrive prosjektet, det var helt klart et mål med anmeldelsen. Selv syntes jeg Terjes innlegg rett over er beskrivende og kanskje tydeligere?
Verken anmeldere eller kommentatorer behøver å late som de har tyngde og autoritet. Vi er her fordi vi elsker musikk, og signerer anmeldelser og kommentarer for å vise at dette er basert på personlige referanser og smak. Jeg er godt fornøyd med de siste tre linjene i anmeldelsen, som sier noe om mine preferanser og forventninger til Burzum. Kenneth S (rett under ditt innlegg) er inne på noe av det samme når han forteller at plata fungerer ekstra godt når personen i naborommet hater den.
Flere synspunkter taes imot med takk, enten dere heller mot Bård(øverst) eller Knut Idar (#5).
dette er mesterverk…..
Burzum er og forblir kjedelig. Mesterverk? Hva faen snakker dere om? Alle kan da pumpe ut noen slemme moll-akkorder, og spille en dønn kjedelig og repeterende melodilinje over det igjen. Klart det forekommer en viss stemning av musikken, all musikk gir en form for stemning. Men det her holder ikke for å bli representert av folk som et mesterverk, og ei heller et alenestående stemningsalbum. Den mannen her har fått altfor mye kred av folk.
Detyte erdet største vaset jeg har hørt og lest i hele mitt liv!!!!
den godeste…hm unskyld..ondeste vikernes .Skriver og produserer sikkert så godt han kan.Men det holder bare ikke uansett hvordan jeg vrir og vender på denne slappe flisa av en skranglebeinsamling.Det finnes INGEN unskyldning for å gi denne dritten en firer på terningen.
«Som historieforteller klarer ikke Vikernes å engasjere, men han veksler med hell mellom vesende metalvokal og sin pene bergenske baryton, og iblant bidrar de messende verselinjene til en underlig og tiltalende stemning.» -Hæ? var du full da du satt og hørte plata…jeg mener veldig full.
Dette ligner ikke grisen for å si det på godt norsk.
«De som ikke innser at dette er et mesterverk har ikke noe som musikkanmeldere å gjøre. Uavhengig av om man liker sjangeren eller ei.» ..Hæ ??igjen
Dette er jo svada. Hvis denne plata blir satt i skolebøkene..og det tror jeg ikke.Skal jeg ta på meg og reise rundt til alla som har det svart på hvitt og makulere dritten. musikken holder ikke tekstene er middelmådige.
jeg har speedfreak kompiser(nå er jeg fint lite speedfreak sjøl,bare så det er sagt) som skriver bedre musikk og laaangt større lyrikk på niende døgnet våken enn det jeg hører fra Vikernes
og jeg Elsker musikk!!
Takk;)
Black metal er musikk man enten elsker eller hater, fins ingen mellomting.. Eller for å si det på en anna måte, musikk man enten skjønner eller overhodet ikke klarer å begripe.. Ble det litt enklere for dere Snikh og Finn B? Skal vedde for at dere hører på musikk andre folk oppfatter som kjedelig og eller makkverk….
[...] – 6/10 Musikknyheter.no – 6/10 VG.no – 2/6 Dagbladet.no – 5/6 Lydverket.no – 4/6 Natt&Dag.no – 5/6 Niflgard.wordpress.com – 3/10 Oslopuls.no – [...]