Deftones har gått gjennom noen tøffe år siden bassist Chi landet i koma for to år siden. Men prøvelsene ser ut til å ha gjort dem til et bedre band enn noensinne. På søndag spiller bandet på Sentrum Scene i Oslo. Lydverket har sett bandete to ganger i sommer, på Copenhell Festival i København og som support for Alice In Chains i Madison Square Garden i New York.

Her er en oppsummering av hva vi kan forvente oss når Chino Moreno og resten av Sacramento-gjengen inntar scenen:

— Chino Moreno er i bedre form enn vi har sett ham kanskje noensinne. Da bandet spilte på Norwegian Wood i 2006, var han tjukk, i overkant stein, og uten stor kontroll på sine vanligvis så fløyelsaktige stemmebånd. Nå er han slank og fin, superfokusert, og med en stemme som beveger seg fra smektende vakkert til smertefull angst uten problemer.

— Deftones er åpenbart glad i sitt nye album, årets Diamond Eyes. For min egen del konkurrerer det om tittelen som Årets Plate, og det er alltid digg når band elsker å spille nye låter. Ref Megadeth på Copenhell, de spilte vel bare en låt, Headcrusher, fra nyplaten Endgame. Dave Mustaine = tulling, Chino Moreno = bra fyr. I Køben var syv av 21 låter i settet hentet fra Diamond Eyes, mens i New York var fire av 12 låter fra diamantopuset. Mattestudentene der ute ser at det er en perfekt tredjedel på hver konsert.

— De nye låtene viser også hvilken bredde det er på Diamond Eyes. Fra svevende og nesten ambiente «Sextape» via sludgeriffingen i «You’ve Seen The Butcher til partyrocken» i «Rocket Skates», aldeles perfekt. Og selvsagt tittelsporet, hvor Chino leverer årets vakreste tekstlinje, «Time will see us realign/Diamonds rain across the sky», åpenbart påtenkt bassist Chi der han ligger på sykehuset og kjemper for å komme tilbake til livet.

— Mange mener at Deftones (2003) og Saturday Night Wrist (2006) er noe oppblåste og bortrøykte, og dette ser bandet ut til å være enig med. På den lengste konserten jeg så, var det kun tre låter samlet fra de platene. De kunne gjerne tatt med både «Hexagram» og «Hole In The Earth» for min del, sistnevnte var jo et av høydepunktene på den svake Norwegian Wood-konserten.

— Savnet også tenåringshyllesten «Back To School», men glemte det da «Change (In The House Of Flies)» bergtok publikum.

— «Minerva», som kun ble spilt i København? For en låt og for et refreng, hadde nesten glemt hvor stort det var da den kom som første låt fra Deftones.

— Bandet bak og ved siden av Chino låt tett og voldsomt. Faktisk minnet det meg om å se et ivrig hardcoreband i sin første fase, når de akkurat har fått nok erfaring til å slippe seg hundre prosent løs på scenen, og samtidig har nok tro på låtmaterialet sitt til at de kjører over publikum.

— Damn, amerikanerne er glad i å røyke weed på konsert. Nå har Deftones aldri lagt skjul på at de er glade i lyden av en surklende vannpipe, men publikummet er heller ikek kjent for å just say no. Da Chino Moreno var halvveis i bandets kanskje råeste låt, «7 Words» fra debuten Adrenaline (1995), var det full tåkeheim rundt oss oppi salen på Madison Square Garden. Alle blazet opp samtidig, og årsaken skjønte jeg først et minutt senere. For da sto alle og skreik de steine stemmebåndene sine hese til breakdownet som går over i Chino som skriker om å  «squeal like a pig». Så sender Stephen Carpenters riffing publikum ut i en moshpit fra øverste hylle.

— Og så har vi «Passenger» da, låten som opprinnelig har Maynard James Keenan fra Tool på gjestevokal, men som Chino på egen hånd gjør like overveldende som Sunnmørsalpene på en godværsdag. Han nagler verset, før «Roll the windows down, this cool night air is curious»-refrenget løfter taket på Madison Square Garden og lyser opp vårhimmelen over København. Av og til tar jeg meg i å lure på om dette er en av de 5 beste låtene som er skrevet. Ikke umulig, det føles i hvert fall slik i 2010, ti år etter den først dukket opp på White Pony (2000).

— Noe å sette fingeren på? Næææh, egentlig ikke. Begge Deftones-konserten i sommer blåste meg fullstendig av banen. Mitt forhold til Deftones har gått litt i bølgedaler, siden de i perioder har fremstått mer som en dypvannsfisk som har blitt dratt opp for raskt fra havbunnen – oppblåst og lite interessant – enn det grandiose og originale metalbandet de kan være. I 2010 er Deftones storslagne, knallharde, fløyelsmyke, selvsikre, og så fulle av overskudd at man skulle tro de var en gjeng kåte high school-kids på sin første turné.

Snakkes på Sentrum om noen dager.

Setlisten fra Copenhell…

…og dette spilte Deftones i Madison Square Garden, New Y0rk

Kos deg med videoen til «You’ve Seen The Butcher».

…og denne vovede videoen til «Sextape»:

Tags: Chino Moreno, deftones, oslo, Sentrum Scene