Hva er det med norsk støy?
Det var spørsmålet vi stilte Stephen O’Malley fra Sunn 0))), den norske støymusikeren Lasse Marhaug og Henie Onstads musikkoordinator Lars Mørch Finborud. Som du kan lese mer om her, åpnet nylig utstillingen «To Be Heard Is To Be Seen» på Henie Onstad Kunstsenter, og det med et bestillingsverk fra nettopp Stephen O’Malley. En lang rekke […]
Det var spørsmålet vi stilte Stephen O’Malley fra Sunn 0))), den norske støymusikeren Lasse Marhaug og Henie Onstads musikkoordinator Lars Mørch Finborud.
Som du kan lese mer om her, åpnet nylig utstillingen «To Be Heard Is To Be Seen» på Henie Onstad Kunstsenter, og det med et bestillingsverk fra nettopp Stephen O’Malley. En lang rekke eksperimentelle musikere, norske som utenlandske, har også fått plass på konsertprogrammet som fortsetter utover høsten – blant dem Maja Ratkje, Noxagt og Merzbow.
Lasse Marhaug har selv laget støymusikk i nærmere 20 år, og karakteriserer den norske støymusikken som «forholdsvis unik i Nord-Europa». Og samtidig som Norge altså har en internasjonalt svært relevant støyscene, har støyrockband som Serena Maneesh og 120 Days gjort seg bemerket i utlandet de siste årene.
Hvorfor gror det så godt akkurat her, hvilken betydning har musikken, og hvorfor havner den på museum?
Under er et utdrag av Stephen O’Malleys bestillingsverk, og vil du se mer av hva som skjedde på Henie Onstad sist søndag, kan du sjekke her.
[youtube xBlkz6cShN8&e]
Her har du dessuten Henie Onstads egen flickr-stream fra opptredenen:
Tags: Lasse Marhaug, Stephen O'Malley, støymusikk, Sunn 0)))
når ble 120 days et støyrockband? her journalisten ikke gjort hjemmeleksa si..