Purified In Blood spilte låter fra det kommende albumet Under Black Skies på Rockefeller lørdag kveld.

Bli med Lydverket på den mørkeste lysløypen i Bylarm-programmet.

Det er ikke mange år siden man måtte legge mye godvilje til for å sette sammen en brukbare løype av litt hardere musikk i Bylarm-programmet. Status i 2010 er heldigvis bedre, både metal og hardcore er brukbart representert mellom indierocken, syngejenter med kassegitarer,  og de rare bandene fra Finland og Danmark. Så her er Lydverkets iskalde vintertur gjennom de mørkere og hardere delen av Bylarm-programmet.

Amerikansk og …fargerik?
De seneste årene har Shot At Dawn (Garage, torsdag) dukket opp i forskjellige sammenhenger, og deres amerikanske tilnærming til metal – tenk breakdowns, metalcore-arrangement og fargerik merch – er på sitt beste fengende og underholdende. Som da de var en av erstatterne for Anthrax  i Gamlebyen i fjor sommer, hvor de overbeviste stort. På Garage hadde bandet litt lydproblemer, noe som gjorde at de var ufokuserte første halvdel av konserten. Avslutningsvis tok det seg kraftig opp, spesielt låten ”Grey Skull” – en mektig, Amon Amarth-aktig sak med «Fear Of The Dark»-melodier i bunn – viser hva som bor i Shot At Dawn.

Unge og nytatoverte
Litt senere samme kveld spilte Social Suicide (Garage torsdag), disse bergenske hardcore-guttene som har fått mye oppmerksomhet fordi de a) er kristne og b) skriver dritbra later. Singlen ”Fifth Man On A Dead Man’s Grave” sender minnene tilbake til JR Ewing før de ble lei av punk, og Social Suicide leverer med den iveren kun unge, nytatoverte band er i stand til. Aldeles gnistrende gjennomført.

Oppdrag: gjennomført
To av bandmedlemmene i Social Suicide måtte bokstavelig talt løpe av scenen for å komme seg på scenen som del av backingbandet til Blood Command (Last Train, torsdag). Bergenserne som var med i Urørt-finalen ser ut til å ha fått grep om livebiten, for det de leverte på Last Train var i en helt annen divisjon enn den svake opptreden vi så i Trondheim etter Urørt-finalen. Vi snakker The Bronx i bunn, PJ Harvey-vokal på topp, og inni mellom kommer det hardcore-elementer som kunne vært hentet fra Kylesa. Medlemmer fra de tre oppløste Oslo-bandene Gluecifer, Amulet og JR Ewing ble observert mens de nikket anerkjennende, og man får vel knapt viktigere aksept i hovedstaden enn at stamgjestene på Last Train gir klapp på skulderen. Oppdrag vel gjennomført for et band med brei bergensdialekt.

Les Lydverkets anmeldelse av Fysisk Format-labelkveld på Villa, med blant andre Obliteration og Haust

Topptrimmet
Rett før klokken slo midnatt lørdag var det duket for et Bylarm-comeback mange har ventet på.  Purified In Blood spilte på bransjefesten da den ble arrangert på deres hjemmebane i Stavanger i 2006. Fire år senere er de tilbake, nå med ny plate og utgivelse gjennom Universal Music-eide Sonet klar i april. I mellomtiden har bandet rukket å gi ut album, bli oppløst, gjenforent til Hovefestivalen, og til slutt spille inn ny plate. Og det kan virke som om alle erfaringene har gjort dem til et bedre og større band, for det de leverte på Rockefeller lørdag var en ren maktdemonstrasjon. Purified In Blood har lagt den hissigste thrashen bak seg, ser mer mot amerikanske band som Lamb Of God og Mastodon, og på Rockefeller var de et topptrimmet metalmaskineri som tok publikum med storm. Nye låter som ”Death Priest” (hør den her) har en tyngde i seg bandet tidligere har slitt med, samtidig som bandets to vokalister gir bandet den sinte hardcore-kanten fansen kjenner fra tidligere.

The Cumshots samlet mot verden
Om det var et band som kunne følge opp den massivt overbevisende Purified In Blood-konserten, måtte det være The Cumshots. Med fjorårets beste norske album – A Life Less Necessary – i kofferten, er det underlig at noen i det hele tatt fremdeles tenker på The Cumshots som ”det bandet med artige Kristopher Schau i spissen”. Jeg så dem live i Sandvika i fjor høst, og de leverte like bra da foran noen hundre kids som på et Rockefeller fullt av bransjefolk så vel som nysgjerrige. Høydepunktet er ”I Still Drink Alone”, en låt som kombinerer store riff med sår tekst på en måte ingen andre norske band – eller internasjonale, for den saks skyld – får til. Et annet element som ofte blir oversett med The Cumshots, er evnen til å framstå som en gjeng som er samlet i sin kamp for å overta verden. Eventuelt knuse verden. Med en gang de kommer på scenen, går tankene til Metallica anno Ride The Lightning, Guns N Roses i årene før Appetite For Destruction, Black Sabbath i 1970, altså band som står samlet med knyttnevene reist mot alle som truer deres vei mot fjelltoppen.

Se The Cumshots live på Lydverket: