Ida Maria tok seg blant annet tid til å finne opp nye seksuelle stillinger mellom låtene sine på Roskilde.

Så var tida altså kommet der man måtte velge mellom Yoga Fire, Ulf Lundell og Ida Maria, som alle spilte samtidig på Roskilde i formiddag. Vi gikk for sistnevnte, og selvom man kom litt seint grunnet Peter Dohertys Billy Jean-cover, fikk man da med seg mesteparten.

Bandet til nord-norges nest største eksportvare har definitvt blitt hakket råere siden sist og selvom et par av de nye låtene ikke nådde helt opp (inkludert en Zeppelin-pastisj), var nykommeren «Forgive me» et kjærkomment pust. I tillegg trakk en intet annet enn strålende akustisk seanse midt i settet godt opp.

Mest minneverdig var dog Ida Marias kommunikasjon med publikum.

Det hele begynte med en lang utgreeing om å flytte til storbyen, som endte opp med at hun håpet moren hjemme på Nesna vannet hennes elskede potetbed..eller «øøøh… kartoffel….øøøh…eng», som hun vel kalte det da det gikk opp for henne at hun var i Danmark.

Greit nok at hun drar en liten «ta vare på jorda det er den eneste vi har» og jeg ser at hun påberoper seg kred fordi hun lagde låta «We’re all going to hell» i 2007, hvorpå det i 2008 som kjent endte galt, men etterhvert blir det mer forstyrrende.

Litt lenger ut i konserten forklarer hun nemlig semi-hit’en Stella med at «Gud har kommet ut av sin form og pult en prostituert. Eller…. altså Stella er nå blitt Gud. Så dermed erGud prostiuert». Aha. Så det er slik det henger sammen..

Også begynner moroa. Før neste låt proklamerer hun, kanskje med kartoffell-smellen i bakhodet, at hun egentlig hater å prate mellom låter, før hun begynner på’n igjen. «Har noen her noen gang blitt pult i ræva? Jeg mener ikke på den gode måten, jeg mener… jeg mener ikke å bli pult i ræva rent litterært sett, men mer.. øøøøh…symbolsk kanskje.»

Lydverket takker herved Ida Maria for den nye Karma Sutra-posisjonen «Litterær doggystyle», og gleder seg stort til neste konsert.