Gratulerer med dagen, David
I dag oppdaga eg at David Gray fyller 40 år. Gratulerer med dagen, David. Det fyller meg med blanda følelser. For i utgangspunktet likte eg jo David Gray. Det var det eg syntes var fin musikk. Men så kom Idol 2005 og Idol-Ali og Idol-Ali sin versjon av David Gray sin fine «Sail away». […]
I dag oppdaga eg at David Gray fyller 40 år. Gratulerer med dagen, David. Det fyller meg med blanda følelser. For i utgangspunktet likte eg jo David Gray. Det var det eg syntes var fin musikk. Men så kom Idol 2005 og Idol-Ali og Idol-Ali sin versjon av David Gray sin fine «Sail away». Og så klarte eg ikkje like David Gray lenger. Det blei flaut å ha David Gray-plater i platesamlinga, for du var redd for at folk skulle tro at du hadde kjøpt platene fordi du hadde hørt Idol-Ali sin versjon av «Sail away». Det er mulig at eg bare er et veldig svakt menneske eller en åndsnobb, men Idol ødela mitt forhold til David Gray. På samme måte som det nesten ødela mitt forhold til Jeff Buckley sin versjon av «Hallelujah». Idol tar noe fint og gjør det skittent. Det blir som om du skulle treffe på din første kjærlighet igjen på gata som prostituert. Så, vær så snill Idol, la de fine, mindre kjente artistene være i fred. Eg veit at Idol-Ali økte platesalget for David Gray, men David Gray hadde en mykje viktigere rolle som en smal artist. Han var viktig for de følsomme unge mennene som trengte en venn som forstod dem. Som bare de hadde. Det blir ødelagt når de plutselig finner den samme plata i bilen til mora. Huff. Eg klarer ikkje lenger høre «Sail away» uten å høre stemmen til Idol-Ali, så her er en annen låt. Gratulerer med dagen, David. Men det var lettere å like deg då du var 30…
Ganske åndssvakt å slutte å like en artist fordi han blir poppis og ikke er like «cred» å høre på lenger.
Ganske åndssvakt innlegg og igrunn.
Enig at det er åndssvakt å slutte like en artist av den grunn, og eg er ikkje stolt over det. Eg synes fortsatt at «Sail away» og «This year`s love» er fine sanger. Men eg syntes de var finere då eg følte at det var bare eg som visste om de. Det er ingenting galt med David Gray. Det er vel egentlig meir at eg har innsett at eg er litt smålig…
Synes ikke det er så åndssvakt egentlig. Som du sier: «Det blir som om du skulle treffe på din første kjærlighet igjen på gata som prostituert.» Jeg foretrekker i utgangspunktet at det jeg holder nært ikke skal bli allemannseie, samtidig som jeg føler en trang for å vise det til resten av verden. Det er et fascinerende paradoks. Hvis en føler veldig sterkt for noe, kan det ofte være vanskelig å innse at andre kan gjøre det samme. Og når denne andre er en artist som ikke klart å formidle et snev av den dybden du finner i originalen, men likevel omfavnes av det brede lag av befolkningen, er det lett å begynne å tvile på hva du har funnet av verdi der i utgangspunktet.