Deeerhunter. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Deeerhunter. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Deerhunter - Kastellscenen, Slottsfjellfestivalen

Godt hjort

De gode låtene vinner alltid til slutt, selv om bandet som spiller dem synes forgapt i sin egen mystiske apati.

Skrevet av:
Publisert 1:34 15 juli, 2011

Når jeg ankommer Kastellscenen er Deerhunter allerde i gang. Det kan nesten virke som om det har blitt etablert en pakt mellom band og publikum innen den tid: Se på oss, så lover vi å ignorere dere. Deerhunters musikk – la oss kalle det en gla’narkotisk 2011-oppdatering av det Velvet Underground gjorde i sin tid – treffer uansett de som måtte være interessert. Omstendighetene for en storartet konsert er imidlertid bare såvidt tilstede.

Den magre, tungt sminkede og ofte noe irriterende frontmannen Bradford Cox gjør i tillegg lite for at det skal gå kjapt. Det trenger han heller ikke; bandets siste utgivelse, Halcyon Digest, illustrerer forbilledlig at det finnes boltreplass selv i den mest definerte kroken av indiescenen. På Slottsfjell spiller bandet seg gradvis inn på scenen de har blitt henvist til, uten noe hørbart ønske om å vinne over nye tilhengere. Målt mot den tilsvarende konserten i fjor (Zeromancer) er entusiasmen fraværende.

Nå er det heldigvis ikke ikke entusiasmen som skal anmeldes, men musikken som kommer fra scenen. Og den er gjennomgående god. Cox & co. bygger opp mot «Helicopter» i en snau time, og når den først kommer, brister alle illusjoner om at dette er et band som trives med å være en hemmelighet. Det er kanskje litt seint, og Deerhunter kunne valgt å anskaffe seg flere fans i løpet av sin dissonante, men like fullt svært melodiske time. Men på den annen side: Hvorfor det?

Marius Asp

Tags: , , , , , ,

Del "Godt hjort"
 

1 kommentar på “Godt hjort”

  1. Erlend Finstad sier:

    *Halcyon Digest

Legg igjen en kommentar