Bylarm: The New Wine, Rockefeller

The New Wine, Bylarm 09. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK

Hva ville Erlend Øye vært uten brillene sine?

Den skamløse, glatte, blankpolerte popen som skjeler mot vannsenga, pornofilminnspillingen og dansegulvet på den 472 fot lange yachten er fortsatt underreprepresentert på Bylarm. Det skal helst låte skjeggete, hjemmehekla, «ærlig» og skramlete – sånn har vi det her – og av den grunn alene er Erlend Øye-kompisene i The New Wine et friskt blaff på programmet.

Bandet plasserer seg i den nydusjede luksuspoptradisjonen Phoenix perfeksjonerte med Alphabetical for fem år siden, men legger mentor Øyes underfundige låtskriverfilosofi og mer uttalte klubbelementer til regnestykket. Resultatet er moderat dansbart, et inntrykk som forsterkes av at settet flyter avgårde uten verken opphold eller friksjon.

Dermed står og faller det hele på låtene, og de på langt nær sterke nok til å bære selv en minikonsert. Et merkbart utålmodig publikum renner sakte, men sikkert mot utgangen, mens bandet på scenen presenterer det ene interessante tilløpet etter det andre, men samler aldri trådene, og konserten kneler etthvert mellom stolene reservert popeufori og dansefeber.

The New Wine befinner seg med andre ord dypt inne i paradokset mange unge, smakfulle band jobber med å finne veien ut av: De er ikke redde for å være flinke, men heller ikke flinke nok til å være ordentlig bra. Et klaps på skuldra skal de likevel ha for å bringe litt frisk kroppslukt inn i et stinkende Rockefeller.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, by:Larm, Bylarm09, konsert, Rockefeller, The New Wine