Våren er over oss, med alt det den fører med seg av tillivnede lunder, buekorps og fuglekvitter. Den beste tiden på året, vil noen kanskje påstå – og vi er ikke i humør til å krangle. I alle fall ikke når vi tar en nærmere kikk på en annen av årstidens store gleder: en frisk bukett av plateutgivelser, som bare venter på å springe ut i full blomst.

Under har vi plukket ut noen av de albumene vi gleder oss mest til i de par månedene vi har foran oss.

Willis Earl Beal – Acousmatic Sorcery

Knusktørr roots, nokon? Willis Earl Beal starta karriera si med å spre flygeblad og demo-innspelingar i heimbyen Chicago, og greidde mot alle odds å fanga merksemda til både publikum og musikkpressa.  Det munna etter kvart ut i platekontrakt, og no er altså den fyrste av fire planlagte album frå 27-åringens hand klart.

Dette er ikkje artisten som kjem til å levera årets hit; det akustiske lo-fi-universet Earl Beal har slått seg ned i er omtrent like utovervendt som ein bjørkeknopp i desember. Samstundes er det noko avslappande uanstrengt over heile prosjektet. Kort oppsummert kan Acousmatic Sorcery, slik eg ser det, enten visa seg å vera kimen til noko stort – eller til noko dørgande kjedeleg. Eg satsar på det fyrste.

«Evening Kiss»:

Acousmatic Sorcery er ute no.  – Maria Horvei

Santigold – Master of My Make-Believe

Eg syns ikkje «Big Mouth», den fyrste smakebiten me fekk høyra frå Santigolds fyrste album sidan 2008, var noko særleg. Faktisk syns eg ikkje at albumet ho ga ut i 2008 var noko særleg heller. Men så kom «Disparate Youth», og forventningane til frk. White var med eitt løfta fleire hakk. Følg opp, er du snill!

«Disparate Youth»:

Master of My Make-Believe er ute 2. mai. - Maria Horvei

OFF! – OFF!

Som ein klok skribent ein gong sa: hardcore will never die – så lenge Keith Morris er i live. Den tidlegare Black Flag- og Circle Jerks-frontmannen starta OFF! i ein alder av 55, og om dei heseblesande 18 minutta debutalbumet First Four EPs består av er noko å gå etter, har han ikkje tenkt å gje seg med det fyrste.

Oppfølgaren som no er på veg er sjølvtitulert, noko eg likar å ta som eit godt teikn – ein kallar ikkje opp eit abum etter seg sjølv utan at ein er temmeleg sikker på at det sitt som det skal. Det betyr riktignok ikkje at bandet har tenkt å breia seg noko meir enn dei gjorde forrige gong: du skal koma deg gjennom dei 16 spora på OFF! på 16 minutt.

Éin brennheit shot med hardcore, der altså.

OFF! er ute 8. mai. – Maria Horvei

Sigur Rós – Valtari

Sett vekk frå ein live-CD/DVD, og eit (riktignok temmeleg bra) soloprosjekt frå frontmann Jónsi, har det vore stilt kring Sigur Rós dei siste åra. Men dvala er snart over – i eit eit studio på Sagaøya er bandet i dette augeblikk i ferd med å ferdigstilla Valtari, deira fyrste album på fire år.

For meg er Með suð í eyrum við spilum endalaust på mange måtar lyden av sommaren 2008. I møte med eit alvorleg trugsmål mot meg sjølv eller mine næraste kan det vera at eg hadde nemnt opptredenen deira på Hurricane-festivalen det året som mitt beste konsertminne – eg hadde i alle fall satt den høgt oppe på ei eventuell liste.

Samstundes har eg ein ørliten mistanke om at tida for å elska Sigur Rós med heile sitt hjarte er forbi; sommerforelskingar går over, og nye, meir varige forhold tek over. Det betyr likevel ikkje at videoen til «Ekki múkk», fyrste smakebit frå det komande albumet, ikkje tende ein aldri så liten gnist i meg.

«Ekki múkk»:

«Ekki múkk» betyr for øvrig «Inga måse», ifølgje dei kjeldene eg har funne fram til. Personleg ville eg gått for oversettinga «Ikkje noko møkk», men eg har alltid hatt ein tendens til å overvurdera eigne islandsk-kunnskaper.

Valtari er ute 28. mai. – Maria Horvei

M. Ward – A Wasteland Companion

Matthew Stephen Ward kan dette med å lage musikk som høres ut som den er påtenkt, innspilt og utgitt i en verden der popmusikken aldri fikk realisert sine «novel ambitions», som Phil Spector med et hjertesukk formulerte det, på slutten av 60-tallet.

Han er likevel ingen rettroende retro-estetiker; tidløst er et mer dekkende ord for mannens vakre, klare og sterke melodier. Jeg var begeistret for Hold Time, som kom i 2009, og den «First Time Ever I Saw Your Face»-parafraserende førstesingelen fra A Wasteland Companion lover godt.

«The First Time I Ran Away»:

A Wasteland Companion er ute 13. april. - Marius Asp

Rufus Wainwright – Out Of The Game

Etter den relativt mørke og dempede hyllesten til sin avøde mor Kate McGarrigle, All Days Are Night: Songs For Lulu (2010), har Rufus Wainwright kroket opp med produsent Mark Ronson (best kjent for sitt arbeid med Amy Winehouse) – med «dansbar pop» som stikkord.

Gjester på albumet teller søster Martha Wainwright, Wilco, The Dap-Kings og Sean Lennon, mens David Bowie, Elton John og Queen etter sigende lusker i bakgrunnen som de viktigste inspirasjonskildene. Men nok referanser – første smakebit fra platen tyder jo først og fremst på at Wainwright på ny har omfavnet den livsbejaende barokkpopen som preget Want One og Want Two.

«Out Of The Game:»

Out Of The Game er ute 20. april. – Marius Asp

R. Kelly – Write Me Back

R&b-året 2012 kan kjapt bli preget av Kells, som ved siden av etterlengtede nye episoder av den herlig hysteriske Trapped In The Closet-serien har varslet to albumutgivelser i år.

Black Panties, som skal være en oppfølger til den snart 20 år gamle kåtskalk-klassikeren 12 Play, har fortsatt ikke fått noen utgivelsesdato, mens Write Me Back etter planen skal slippes i mai. Den beskrives som et møte mellom to av de flotteste platene i mannens katalog, den oppløftende steppin’-hyllesten Happy People og den flotte forgjengeren Love Letter. «Share My Love» bekrefter inntrykket; Barry White smiler trolig ned fra soulhimmelen på denne elegante midtempoperlen.

«Share My Love»:

Write Me Back er ute 11. mai. – Marius Asp

Hvilke av vårens utgivelser gleder du deg mest til? Si din mening i kommentarfeltet!

Tags: acousmatic sorcery, anbefaling, master of my make-believe, Santigold, Sigur Rós, valtari, willis earl beal