Oxford Collapse: Bits

[Sub Pop/Tuba]

Slåss, ikke kline.

Av alle dagsaktuelle band som gjør sitt beste for å etterligne Pavements lo-fi-estetikk er Oxford Collapse det desidert morsomste. Gjennom fire album har Brooklyn-bandet nå levert uhøytidelig skranglerølp som jeg tør vedde på at selv tørrpinnen Stephen Malkmus ville ha jumpet rundt til på starten av nittitallet.

Bits byr altså opp til keg-parties av den typen der det heller slåsses enn flørtes, og dette med en smittende, litt overtent entusiasme som bare tredveåringer som oppfører seg som tyveåringer har. På sitt beste (”Young Love Delivers”, ”Men & Their Ideas”, ”For The Winter Coats” og ”Featherbeds”) fanger bandet det som gjorde nittitallets nesten-ikke-instrumentalister så sjarmerende og gjør dette uttrykket til sitt eget. Spesielt ”Featherbeds”, med sitt ”Range Life”-luntende tempo, klarer akkurat dette; absurd tekst, en nydelig melodi og en god del ufrivillig synkopert tromming.

Bits lider – på lik linje med forgjengeren Remember The Night Parties – av å ha for mange like låter, noe som gjør at albumet har en tendens til å låte gnagende og repeterende. Likevel er de sprudlende høydepunktene såpass sterke at Sub Pop-menigheten får sitt, og vel så dét.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, bits, oxford collapse, plate