David Guetta - UKA, Teltet
Generisk Guetta
Franskmannen som har fått oss til å danse i årevis solgte ut UKA-gigen sin på 8 timer, og gikk på scenen foran et vilt publikum i Dødens Dal.
Få, om noen, DJs har hits som David Guetta. Han åpnet showet med «Sweat» og en liten tale om hvordan han skulle bruke kvelden på å få Trondheim til å svette. Det beynte kjapt å dryppe fra taket da han fulgte opp med «Gettin’ Over You» og «Little Bad Girl». Allsangen har sjelden vært høyere i Norge noensinne, og Guetta selv var tydelig berørt av den enorme stemningen (og det på toppen av at han samme natt også vant den prestisjefylte DJ-kåringen til DJMAG).
Guetta skjenket fansen et sett som varte i 140 minutter, og inkasserte publikums gunst uten å gjøre spesielt mye mer enn å sette på musikk. En arm i været her, en liten shoutout der, og noe beskjeden pyro – det er ganske utrolig hvor lite han gjorde for den helt utrolige responsen han fikk. Og dette på tross av at fansen sjelden fikk høre en Guetta-hit uten at den var herpa til det ugjenkjennelige – han ga oss introene på låter som «Club Can’t Handle Me», «Love Is Gone» og «Memories» før de endte opp i et dutch-helvete Afrojack kunne ha, og sikkert har, laget i søvne.
Best var den siste halvtimen – den ultrageneriske elektroen ble endelig avløst av kjente, svenske synther og publikum våknet til nytt liv. Den beste låta fra elektrodelen av Guettas siste utgivelse, «Sunshine», dundret rundt i teltet. Rett etter kom lyden av Aviciis lekende synth, og stemningen nådde et foreløpig høydepunkt med en av årets store househits, «Levels». En unødvendig svipptur innom en veldig merkelig, dubstepaktig remix av Swedish House Mafias «Save the World», ledet teltet inn i Guettas superhit akkurat nå: «Titanium». Det er nesten umulig å forklare i hvilken grad folk tok av, for det er et svært sjeldent man opplever lignende på norske konsertarenaer. Guetta kalte oss «crazy» og mente det var det beste spillejobben han hadde hatt på veldig, veldig lenge. Ingen tvilte på at han mente det.
Det er vanskelig å anmelde en DJ som spiller for et utsolgt, ekstatisk telt i Dødens Dal – en DJ folket elsket, men som strengt tatt spilte et relativt middelmådig sett. Det er skuffende at en DJ på hans størrelse, med så mange hits og så mange muligheter til å vise oss ny og spennende musikk, bruker over halvparten av tiden sin på uinspirerende, generisk elektronisk musikk . Heldigvis fikk folk det de kom for.
Christine Dancke
Tags: anmeldelse, Christine Dancke, David Guetta, konsert, Lydverket, Teltet, UKA
«Skuffende av en DJ på hans størrelse.» Ja, er han spesielt tykk, tynn, høy, kort? Litt lubben kanskje?
«… av hans kaliber» passer kanskje bedre?
Å være en »vittig» norsklærer må virkelig være lykken i livet.
Ja, noen må jo være norsklærer òg.
Selv er jeg oversetter for øvrig, hvis det skulle være av interesse.
Uansett hva du måtte mene er «vittig» eller «lykken i livet», så er det likevel leit at det ikke stilles større krav til norskferdigheter hos de som bruker språket mest aktivt, nemlig journalistene.
Er ein reporter som ikkje kan House Music eller techno……
«En unødvendig svipptur innom en veldig merkelig, dubstepaktig remix av Swedish House Mafias “Save the World”, ledet teltet inn i Guettas superhit akkurat nå: “Titanium”. Det er nesten umulig å forklare i hvilken grad folk tok av»
Denne «unødvendige» svippturen er jo noe David Guetta legger inn for at Titanium skal ta ekstra mye av… altså ikke en unødvendig svipptur, men veldig bra set oppbygging av David Guetta. Min anmeldelse av anmeldelsen blir terningkast 4: mye bra beskrivelser av konserten, men den bærer litt preg av at anmelderen har ganske kommersiell musikksmak. (Jeg tror folk hadde blitt lei av 140 minutter med bare radioversjonene av Guetta sine kommersielle hits….)
«En unødvendig svipptur innom en veldig merkelig, dubstepaktig remix av Swedish House Mafias “Save the World”, ledet teltet inn i Guettas superhit akkurat nå: “Titanium”. Det er nesten umulig å forklare i hvilken grad folk tok av»
Denne «unødvendige» svippturen er jo noe David Guetta legger inn for at Titanium skal ta ekstra mye av… altså ikke en unødvendig svipptur, men veldig bra set oppbygging av David Guetta. Min anmeldelse av anmeldelsen blir terningkast 4: mye bra beskrivelser av konserten, men den bærer litt preg av at anmelderen har ganske kommersiell musikksmak. (Jeg tror folk hadde blitt lei av 140 minutter med bare radioversjonene av Guetta sine kommersielle hits….)
Guettas elektro er «dypere klubbmusikk» for deg?
….ja, men jeg tar gjerne terningkast 3 til meg selv, for tvilsom bruk av sjangere, ok?
Uansett så mener jeg at David Guetta har sykt bra peiling på set oppbygging og at det ikke var tilfeldig at han spilte litt rare dubstep-greier før han kjørte en kommers take-off låt. Kanskje var dette en genistrek og ikke en unødvendig svipptur, det ble i alle fall syk takeoff etterpå. Men jeg skal ikke si noe annet enn at det er en smaksak fra dj til dj og person til person…
Poenget mitt var uansett at den SHM-remixen var elendig, derfor unødvendig. Og David Guetta lager virkelig ikke dyp elektro, altså. Det må vi kunne være enige om.
da sier du vel egentlig at du har bedre peiling på dj-set enn David Guetta? Noe jeg i så fall ikke er overbevist om…..
Guetta lager superlett pop. For ti år siden kunne man kalt musikken hans house eller clubmusikk, men i 2011 er det ingen houseklubber som spiller hans musikk.
Jeg vet også at radioversjonene av musikken hans ikke spilles på den typen house-klubber som du snakker om, så jeg ser ikke hva du vil fram til. Men det spilles nå mye av det på klubbene på Ibiza og mange andre steder, så klubbmusikk er det. At radioversjoner spilles på radio og klubbversjoner på klubber er jo ikke noe nytt. Men hvis du først vil detalj-diskutere sjanger definisjoner så treffer du ikke blink med superlett pop i alle fall, men jeg skjønner at du sikkert snakker om superlett pop innenfor klubbmusikk.
hahaha, ein journalist må ha det ganske klart i håve at «Haters gonna hate», virke som en skamdrid yrke, sjeldent ros å få.
hahaha, ein journalist må ha det ganske klart i håve at «Haters gonna hate», virke som en skamdrid yrke, sjeldent ros å få.
[...] Les anmeldelsen her. [...]
At David Guetta blir stående igjen som en av de store har aldri fallt meg inn.
Synes anmelderen angriper dette på feil måte. Det er et dj set, det er klart at han «bare setter på» musikk. Men han mikser det jo også sammen, sannsynligvis gjør han ikke like mye live som enkelte tror, men han kjører jo overganger fra låt til låt og bygger opp settet. Og selvfølgelig kjører han andre versjoner av låtene enn de som er på plate, det er forskjell på musikk man hører på hjemme og det man hopper opp og ned til når man er på byen.
Et dj-set inneholder ofte låter som bygger litt ned, man må jo det for å kunne bygge opp igjen! Et dj-set på 140 minutter som bare holder seg på et nivå ville nok ikke fungert, det blir som en film som består av en eneste stor biljakt uten en eneste saftig dusjscene med den kvinnelige skuespilleren som viser litt pupp:) Sannsynligvis derfor spilte han noe som hørtes litt rart ut for anmelderen før han kjørte på sin største hit akkurat nå, Titanium.
Problemet var vel mer at han spilte veldig genereisk hardt hele tiden – han bygde sjelden, hvis noen gang, ned.
Ok, jeg var ikke der, men jeg tror deg på absolutt på det. Med fare for å avsløre at jeg ikke er superstjerne men bare en vanlig dj vil jeg si at det er et privilegium en superstjerne dj har. Det er mange av de hensynene og andre faglig elementære kunnskaper en superstjerne regelrett kan drite i fordi opptredenen minner mere om enn konsert enn et dj-set. Moro å tenke på at denne tankegangen vanskelig kan overføres til andre områder, eller hva med bussjåfør som er så kjent og populær at han ikke trenger å svinge, gire og gasse? Billettpenger tar han selvfølgelig…
Hvorfor folk flokker til denne mannen vil for meg alltid være et mysterium. Jeg finner musikken hans dørgende kjedelig og forutsigbar. Men jeg får det inntrykket av stort sett alt som kan kalles kommersiell musikk, så jeg er vel ikke upartisk.
Imponerende å se hva folk bare tar for gitt av info om anmelder her. «Kan ikke house eller techno» etc. For de som vet hvem Christine er, blir det jo litt morsomt å se hvordan folk på egen hånd forsøker å tre skjegget sitt ned i brevsprekken.
så house, techno og dutch-helvete er alle musikksjangre som Christine liker? Når en musikkanmelder sier hva en av verdens mest populære og annerkjente DJer som David Guetta bør og ikke bør ha med i et dj set, så ber man vel litt om det selv også synes nå jeg….
Det finnes en dutch-himmel også, Gaute. Den liker jeg godt.
bra for deg!
Jeg liker både dutchhelvete og dutchhimmel og Guetta, så jeg tar det nærmest personlig når folk skriver negativt om det i såkalt «objektiv» sammenheng. Og jeg satte lunchen i halsen når du vil sette deler av Guetta sitt dj set på plass. Jeg syns jo han spiller så bra (noe jeg syns du også gjør, bare i litt andre sjangre).
Klubbmusikk blir ofte anmeldt og behandla av folk som ikkje har ein fot innanfor miljøet eller som ikkje likar denne musikken i det heile teke. Altfor ofte blir det fokusert på narkotika og andre heilt irrelevante faktorar. Difor er eg heilt trygg på at Christine Dancke er den rette personen til å anmelde David Guetta sin musikk fordi ho har god kjennskap til området og ikkje forutinntatte haldningar til klubb/dancemusikk. Dei punkta ho presenterer og den kritikken ho har av konserten stoler eg difor på som heilt rettmessig.
Det er som alltid bra og godt at vi har ytringsfridom, men å tenke seg om to gongar før ein kommenterer trur eg mange ville tjent på.. Dessutan vil alltid ein musikkjournalist vere farga av ein viss subjektivitet og sine musikalske preferansar, men det er ikkje nødvendigvis negativt. Det er også umogleg å unngå.
Sjølv er eg svært glad for seriøse anmeldingar av klubbmusikk signert flinke folk, det har det dessverre vore for lite av:)
Jeg er jo enig med nesten alt dette, bare at jeg syns noe av anmeldelsen ble litt mye fokus på at anmelderen ikke likte sjangeren musikk som Guetta la seg på i deler av settet sitt + at jeg syns det er lurt å spille en halvveis låt før take-off, som Guetta gjorde (nok om det)… Jeg er ikke interessert i hvilken musikksjanger anmelderen liker, men hva som ble spilt og om arrangementet var vellykket og om steminingen var god. At Christine har veldig bra peiling og generelt skriver bra anmeldeser, synes jeg absolutt. Det er flisespikking fra meg, men når det går på bekostning av mine favorittartister/DJ’er, så må jeg bare kommentere det.
[...] Det er ikke lenge siden nordmenn fikk gleden av Guettas nærvær, da han gjestet UKA og holdt show i Dødens Dal i Trondheim. Det foregikk omtrent slik. [...]
«Og dette på tross av at fansen sjelden fikk høre en Guetta-hit uten at den var herpa til det ugjenkjennelige – han ga oss introene på låter som “Club Can’t Handle Me”, “Love Is Gone” og “Memories” før de endte opp i et dutch-helvete Afrojack kunne ha, og sikkert har, laget i søvne.»
Hva er det er for noe tull? Hvem person med litt utspekulert musikkhorisont klarer å skrive det? Reiser du på david guetta for å høre spotify listen rangert etter popularitet, blir du sannsynligvis skuffet. Det du kaller «Dutch-helvette» er jo selve kremen i konserten og det eneste som gjør at guetta kan kalle seg en DJ.
[...] Les også: Generisk Guetta [...]