-
Gøy på tivoli
El Guincho: Alegranza [XL Recordings/Playground] Sjøsyk, fargesterk eufori. Blog me, baby, one more time. El Guinchos Alegranza har blitt hausset opp i hver minste virtuelle avkrok det siste halvåret eller så, og når den nå endelig er tilgjengelig for den gemene hop – førsteopplaget ble solgt ut på under en måned, og den oppdaterte versjonen […]
El Guincho: Alegranza
[XL Recordings/Playground]
Sjøsyk, fargesterk eufori.
Blog me, baby, one more time. El Guinchos Alegranza har blitt hausset opp i hver minste virtuelle avkrok det siste halvåret eller så, og når den nå endelig er tilgjengelig for den gemene hop – førsteopplaget ble solgt ut på under en måned, og den oppdaterte versjonen har tidligere kun vært å få tak i på import – er det på høy tid å kaste seg på.
Spanske Pablo Díaz-Reixa, som skjuler seg bak dette prosjektet, har unektelig rammet tidsånden midt mellom beina: Her vasser Animal Collective i en karibisk vannkant, Vampire Weekend har tatt på seg badebukser og sitter i skyggen med hver sin laptop i fanget, undersjøiske farger og former glir over i hverandre i en hypnotisk kombinasjon av dykkersyke og eufori. Panda Bear er en kanskje enda mer treffende referanse, med det forbehold at repetitive loops og vokal her i større grad bringer tankene mot karusellturer på gla’narko og tropicalia enn Brian Wilsons sandkasse.
Det gir seg utslag i enkelte enorme øyeblikk: Åpningsduoen ”Palmitos Park” og ”Antillas” er begge smittsomme, svimle bevis på El Guinchos musikalitet, og bør være like obligatoriske for årets siste, optimistiske hagefest som rocka dansegulv og hvitvinspussa hjemmekos. Ikke langt bak stiller tungt perkussive ”Kalina” og det avsluttende pusterommet ”Polca Mazurca”, som viser andre sider av Díaz-Reixas fargesterke univers.
«Antillas»:
Før den tid har imidlertid den bablende atmosfæren som preger Alegranza krysset grensen mellom sjarmerende og enerverende flere ganger (den nesten sju minutter lange ”Bueno Matrimonios Ahi Afuera” er bare ett eksempel), og følelsen av å sitte sjøsyk på dekk med en smådrita, entusiastisk og oversosial spanjol som laller i vei på morsmålet er tidvis påtrengende. Da føles det godt å være tilbake på landjorda – tross turens inspirerte øyeblikk.
Marius Asp
PS. Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på NRK P3s nettsider 10. mars i år. Alegranza ble først sluppet her til lands, på XL/Playground, denne uken.
Tags: alegranza, anmeldelse, El Guincho, plate