Positive overraskelser, britisk hype og legendemøte preget velfylt SXSW-fredag.

«Jag har ramlat där förut, och det är mer än bara nån sorglig kliché»

Det var kanskje ikke SXSW Håkan Hellström sang om på sin geniale «Ramlar», men tekstraden gjelder sprengfylte Austin denne uken. Du tror du er på vei hit eller dit, og ender opp med å ramle innom konserter med band du ikke visste du elsket. Festivalklisjé, men mer enn bare en sørgelig sådan.

Første ramling på fredag formiddag var med den – på konsert – livsbejaende, klubborienterte, kanadiske rapperen Cadence Weapon. Han lager lyd av 2008 med hiphop brennende i kjernen, med en upåklagelig energi på og nedenfor scenen. Med den scratch-glade, originalt utseende DJ’en Weez-L i ryggen var dette en udiskutabel forfriskende start. Sjekk for all del flere av sporene på fjorårets Breaking Kayfabe eller Afterparty Babies fra i år.

Så går man videre nedover Red River street. Er det Clutch som spiller der inne? Er det Kyuss, The Sword? Ingen av dem, men det tunge, brede Texas-bandet Dead End Lake, som mer eller mindre oppsummerer de nevnte godbandene. 19 mennesker gynger nakken i det mørke lokalet til et kompakt, kontant og kraftfullt tungrockband.

Da jeg omsider har kommet meg til spillestedet Emo’s stiller straks Fleet Foxes på scenen i bakgården. Bella Union-bandet har hatt visse forventninger knyttet til seg, men innfrir bare delvis her. Med Midlake, CSN&Y eller et mindre kreativt Yeasayer i parentes fremviser de fantastiske vokale prestasjoner, men kun et par nummer som virkelig treffer hjertet. Norske festivalbookere var på plass. Kanskje får du se dem i Norge til sommeren.

Dizzee Rascal vet vi er bra. I en stor tv-produksjon på Bat Bar blir stemningen noe spesiell, energien lar vente på seg. Han er og blir en suveren MC, men ikke før på låter som «Old School» og spesielt «Sirens» får den britiske rimsmeden opp intensiteten i Austin.

Det har vær mye snakk om svenske Lykke Li på SXSW. 21-åringen har spilt en mengde konserter, hun skal etter sigende ha levert hver gang. Dét gjorde hun også med et kort, akustisk sett på SXSWs minst sexy lokale. Festivalens mest sexy svenske synger imidlertid kanskje enda bedre live enn på sitt Youth Novels, backet av tre killar på tangenter, tromme og kassegitar som tidvis byttes mot trekkspill (jøsses). Stockholms-jenta fortjener så langt all hype. Mer om henne her.

Apropos hype. Neste post er britiske Duffy. Med rutinerte, røffe karer i et nærmest i overkant friksjonsfritt band demonstrerer hun at hun også har en forrykende stemme fra scenen. Samtlige av låtene hennes er ikke like kruttsterke som singelen «Mercy», som både undertegnede og The Clash’ Mick Jones (bildet øverst) både nikket og lettsvingte seg begeistret til. Kler hun kanskje en klubbkonsert og ikke gjennomsponset Levi’s-arrangement lørdag kveld enda bedre? Ramler Lydverkets utsendte innom, får vi sannsynligvis svaret.

MGMT, The Vines, Robyn, The Cool Kids og Perez Hilton representerte også på fredag. Fortsettelse følger.

Cadence Weapon:

[youtube gecCt0F_6nM]

Tags: Dead End Lake, Duffy, Lykke Li, SXSW, SXSW 2008