Future Of The Left: Travels With Myself And Another

[4AD/Playground Music]

Bråkerockvidunderet Andy Falkous slår seg inn i midtsommeren med et av årets barskeste album.

Jeg oppdaget ikke det geniale walisiske bandet McLusky før de var oppløste, men skjell falt fra mine øyne da singelsamlingen McLuskyism (2006) dukket opp. Smartere, mer muskuløs punkrock har ikke verden sett på denne siden av Rocket From The Crypt-høydepunktet Scream, Dracula, Scream! (1995), og siden oppløsningen har de to McLuskyfraksjonene Shooting At Unarmed Men (gitaristen) og Future Of The Left (vokalist Andy Falkous samt trommeslager) fomlet rundt over flere album uten å finne formen.

Dette endrer Falkous med Travels With Myself And Another; dette er blant årets tøffeste rockalbum så langt.

Her representert ved singelen ”The Hope That House Built”:
[youtube tAwliet2vqo]

Future Of The Left dyrker lyden av å være en trio; et komprimert, tørt lydbilde med kun trommer/vokal/bass/gitar- og så lenge man har Andy Falkous ved mikrofonen trenger vi ikke mer. Han er en løs kanon som kombinerer kauking og patos (som i singelen over) mesterlig. Bandet fenger, sparker fra seg og buldrer, og låter som ”Arming Eritrea”, ”Throwing Bricks At Trains”, ”Chin Music” og den Turbonegerske ”You Need Satan More Than He Needs You” bobler over av smittende energi.

Travels With Myself And Another er sommerens skitneste eventyr, et minimalistisk stykke bråkekunst som bør dirre i de tusen campingstoler i all overskuelig fremtid.

Hør albumet på Spotify her.

Jørgen Hegstad

Tags: andy falkous, anmeldelse, future of the left, mclusky, travels with myself and another