Late Of The Pier - Pstereofestivalen

Frem og tilbake til fremtiden

Late Of The Pier, Pstereofestivalen Der det tidvis snubles og skrangles tar Late Of The Pier igjen med originalitet og ungdommelig overmot. Mye. ..og det funker. For det er slett ikke noen dvaske lydbølger som renner ut av høyttalerene på marinen; Det er 40 år med musikkhistorie, komprimert til en kanonkule, bekledd knust speilglass og […]

Skrevet av:
Publisert 15:52 23 august, 2009

Late Of The Pier, Pstereofestivalen

terning5

Late Of The Pier på Pstereofestivalen. Foto: Morten Skogly/NRK P3

Der det tidvis snubles og skrangles tar Late Of The Pier igjen med originalitet og ungdommelig overmot. Mye.

..og det funker. For det er slett ikke noen dvaske lydbølger som renner ut av høyttalerene på marinen; Det er 40 år med musikkhistorie, komprimert til en kanonkule, bekledd knust speilglass og staffasje. I starten virker guttene noe nølende i sine glitter-togaer og discoantrekk, men gradvis slipper både band og publikum seg løs. Vi får også servert et par nye låter som fortsetter i prog/punk/electro/glam-sporet fra 2008-albumet Fantasy Black Channel.

Først når «Broken» kommer i gang midtveis slipper festen seg løs og ivrige trøndere gjør sitt beste for å danse i syv fjerdedeler. Kanskje er grunnen til at Late Of The Pier slår så godt an hos publikum er at alle finner noe de liker i den mildt sagt eklektiske komboen. Live, som på plate, låter bandet slik 70-talls progrock og psykedelia hadde gjort dersom ecstacy hadde vært decenniets «it-dop». Samtidig er det nesten så man kikker rundt seg etter kameraer og folk med alpeluer, for tilværelsen føles plutselig veldig Wayne’s World Y2K in the making.

Når et av albumhøydepunktene «The Bears Are Coming» fyller luften, noteres ord som «milleniumkids», «info!» og «Japan-crazyface!» i blokken. Bandet klarer seg godt uten semi-superprodusent Erol Alkan bak spakene og det låter fyldig og fint, men først og fremst en det en fest. Etter konsertens mest funky låt «The Enemy And The Future», er det klart for hit-en alle ser ut til å ha ventet på. «Focker» gjør umiddelbart situasjonen fremfor scenen mer intim, og  en skare trøndere benytter anledningen til å riste av seg akkumulert slagg fra festivalsommerens ølinntak. Deretter avsluttes konserten med det festlige og alltid populære trikset publikum-og-Slagsmålsklubb-på-scenen. Selv om bandet med fordel kunne gjort mer live-tilpasninger av låtene (ta-av-partiet på «Focker» er for eksempel kriminelt kort) klarer de å trykke inn 14 tette og intense låter – det føles i alle fall som god valuta for pengene.

Henning Severud

Flere bilder:

Tags: , , , , , , ,

Del "Frem og tilbake til fremtiden"
 

3 kommentarer på “Frem og tilbake til fremtiden”

  1. Popkuk sier:

    Fantastisk konsert! Er ikke denne verdt en sexer da Jørgen?

  2. Jo, jeg mener nok det! Klar festivalvinner for min del.
    Men denne anmeldelsen ble skrevet av kollega Henning Severud :)
    J

  3. kari sier:

    fantastisk konstert. og: jeg er på bildet!

Legg igjen en kommentar