Prefab Sprout: Let’s Change The World With Music

[Kitchenware/Indie]

Prefab Sprout. Foto: Promo

Et etterlengtet tilskudd til en allerede gyllen popkatalog.

Paddy McAloon har blitt kalt ”a Shakespeare in a time of paperbacks”. Det er uproblematisk å skrive under på denne påstanden: Som sanger og låtskriver i det britiske bandet Prefab Sprout meislet han seg ut et eget hjørne av åttitallspopen, med en nærmest bortkastet sofistikert og rørende omsorgsfull tilnærming til Den Gode Låten og alle aspekter av den, fra tekst og produksjon til den melodiske vekselvirkningen mellom hjerne, hjerte og muskler. Kritikerne elsket gruppen (og gjør det fortsatt, som du kanskje har forstått), men den store kommersielle suksessen uteble. Dette livstegnet vil ikke endre stort på det, men er det lov å håpe på en revival?

Omstendighetene rundt Let’s Change World With Music er fortsatt ikke helt klare for meg, men ting kan tyde på at innspillingene ble påbegynt kort tid etter det hyperambisiøse og gjennomgående svært vellykkede konseptalbumet Jordan: The Comeback (1990) og pusset opp ytterligere underveis. Det gjelder ikke bare lydbildet, som i stor grad domineres av ulike synther og programmerte rytmer, men også tekstene og melodiene – den hardnakkede humanismen og storøyde musikkgleden som preger bandets beste øyeblikk er intakt, om enn med et mer sakralt, meditativt og voksent fortegn enn på forgjengeren.

Åpningssporet ”Let There Be Music”, “Ride” og kanskje særlig den rystende nydelige “God Watch Over You” gjør det alle maktpåliggende å risse et ekstra øye eller to inn i terningen, mens de tre siste sangene avslutter opplevelsen på en oppløftende note, med hendene løftet mot stjernehimmelen og det den måtte skjule for oss. Dårligst av disse elleve låtene sitter ”Earth, The Story So Far”; det eneste øyeblikket på platen der avstanden mellom McAloons særegne, storslåtte og ydmyke lyriske positur og et (i beste fall) prosaisk arrangement virkelig står i fare for å havarere.

Har du ikke oppdaget dette bandet før nå, bør du heller starte med det fantastisk flotte studioalbumet Steve McQueen (1985), eller den briljante dobbelsamleren 38 Carat Collection – popmusikk som gir deg en klem og slår pusten ut av deg, gjerne i ett og samme skarptrommeslag. Når det er sagt: Let’s Change The World With Music anbefales aldeles ubetinget til alle som er bitt av Sprout-basillen. Det er bare å la seg smitte.

Marius Asp