- Flaut
Kiss slår seg sammen med Hello Kitty. – Bare tanken gir nok mange fans en flau smak i munnen, mener den norske Kiss-presidenten.
Paul Stanley og Gene Simmons er de to eneste gjenværende originalmedlemmene i Kiss. Foto: Scanpix/AP.
Sminkerockerne i Kiss er kjent for sine mange kommersielle krumspring. Bak står som regel forretningsmannen Gene Simmons, etter hvert også kjent som realitystjerne på norske tv-stjerner.
Simmons er sammen med Paul Stanley den drivende kraften bak bandet og fenomenet Kiss, som antagelig er et av verdens største når det gjelder merchandise, også bare kalt «merch».
Les også:
Barnehage hekta på Kiss
Simmons hisset på seg hackere
- Bigger, better and better looking
På nettet har bandet en stor butikk der du kan få kjøpt det meste, fra de tradisjonelle t-skjortene og koppene til smykker og kanskje ikke fullt så vanlig – juletrekuler. Tidligere har man også kunnet kjøpe seg en egen Kiss-kiste til sin egen begravelse(!).
Kiss går ikke av veien for å prøve nye metoder i arbeidet med å lokke stadig yngre folk med i bandets fanbase, og nå har Gene Simmons gjort noe mange fans trolig vil synes kanskje er å gå litt for langt.
På Gene Simmons’ Twitter-konto kunne man forleden lese følgende melding om et møte han skulle ha:
- A Kiss-Hello Kitty worldwide deal. Wow.
Gene Simmons på Twitter. Foto: Twitter.
Det japanske selskapet Santrio eier rettighetene til kattefiguren som pryder barnerom over store deler av verden. Nå jobber Santrio med bandet X Japan om å skape en mer rocka versjon av den søte katten og har tydeligvis planer om å gjøre det samme med Kiss.
Stig Karlsen, president for Kiss Army Norge. Foto: Privat.
- Hello-Kitty KISS er ikke akkurat rock’n roll, og bare tanken gir nok mange fans en flau smak i munnen, mener Stig Karlsen, president i Kiss Army Norge.
- Samtidig lar ikke KISS-fansen seg lengere overraske over hva Gene Simmons og Paul Stanley er villig til å gjøre for å ta merkevaren KISS til nye arenaer, sier han
Han kan også fortelle en annen oppsiktsvekkende nyhet om bandet.
- KISS jobber i dag strategisk for å nå yngere fans, og snart lanserer de også en KISS barne-TV serie på HUB. KISS Army ser også at det stadig tilkommer flere og flere yngre fans.
Kiss gjorde i 2009 comeback på plate med albumet Sonic Boom og har etter det hatt en eventyrlig oppsving i interessen rundt bandet.
- Det gledelige er at bandet igjen lager musikk. I mer enn ti år så var det kun merchandise og nostalgiske turneer for KISS, sier Karlsen.
Det er blitt lovet et nytt album i løpet av året og i 2012 vil sikkert millioner av nye barn og tenåringer kjenne bandet enda bedre.
- Simmons og Stanley har alltid vært stormannsgale og nøyer seg ikke med en målgruppe. Og så lenge de lykkes, så vil galskapen fortsette!
En aldri så liten advarsel om hva forgudingen av den lille Kitty-katten kan føre til finner du på kittyhell.com!
Forretningsmannen Gene Simmons fikk forleden en egen «Lifetime Achievement»-pris av forretningsmagasinet Forbes:
Tags: Gene Simmons, Hello Kitty, Kiss, Paul STanley
Jeg tror virkelig ikke på KISS-fans som fortsatt omtaler musikken deres som et element engang jeg. Hvordan det går an å være lojal mot et konsept som kun eksisterer for å ta deg i ræva med ditt eget kredittkort er uforståelig. De har aldri prøvd å skjule det heller, de setter opp et svært speil så du blir tvunget til å se på mens de gjør det. De er rockens Donald Trump, men Trump har et fetere logo. Det er i gull. Ellers er det ingen forskjell på Kiss og Trump, en fyr jeg mistenker at de fleste KISS-fans syns er en forferdelig type.
Case in point:
http://www.store2.livenation.com/cgi-bin/WebObjects/Store.woa/wa/artist?sourceCode=KISWEB&categoryName=Wine&artistName=KISS
Nok en gang viser både KISS og KISS-fansen sitt sanne jeg. Simmons & co har aldri prøvd å skjule at de kun anser godtroende fans som et redskap for å få bankkontoen til å vokse ytterligere. Fansen, denne gangen representert ved den norske KISS Army-sjefen, Stig Karlsen, bruker helt hinsides argumenter for å legitimere at de blir utnyttet. For å sitere Karlsen: «…så lenge de lykkes, så vil galskapen fortsette!» Hva slags galskap er det snakk om? Karlsen sier det om han ser noe grensesprengende og innovativt (som ingen andre er i nærheten av å få øye på) som bidrar til løfte musikken og det å være fan til et enda høyere nivå. Men det skjer ikke. På ingen måte.
Jeg anslår at musikken kommer på en cirka tolvte plass over det Simmons og Stanley bryr seg om i møte med godtroende fans som Karlsen.
Ihvertfalll uendelig langt bak å motta pris fra Forbes!
[...] http://www.nrk.no/lydverket/flaut/ [...]
Jeg er stor fan av Kiss. Jeg har vært det i over 30 år og kommer nok til å forbli det. Jeg hører på mange andre band også. Men Kiss vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Og ja, musikken er det sentrale for meg. Hadde jeg ikke likt musikken, hadde jeg ikke vært fan. Men jeg liker også sminken og sirkuset rundt. Det gjør Kiss til noe helt unikt. Men som sagt; Musikken står i sentrum.
Dere som ikke liker Kiss, kan vel bare holde dere unna. Hvorfor slik trang til å kritisere?
For 30 år siden var Kiss kontroversielt. I dag er det familieshow. Og hva så? Det er ingen som tvinges til å kjøpe Kiss-merch. Jeg har kjøpt noe, men ikke så mye. Andre band ønsker også å selge så mye skjorter og annet merch som mulig. Og hvorfor skulle de ikke det? Hvem ønsker ikke å tjene penger? Alle andre som har fanbaser, som berømte fotballag og all annen idrett, forsøker også å selge seg selv og så mye merch som mulig.
Kiss har drevet det ekstremt langt. Men det er jo bare fordi folk vil ha det, fordi det selger. Og så lenge det selger vil det fortsette. Det er det Karlsen også sier. Jeg har ingenting i mot det. Det er som sagt ingen som tvinger meg til å kjøpe noe. Men jeg gleder meg som en liten unge til den nye plata kommer, antakelig ikke i løpet av året, men mest sannsynlig tidlig i 2012 i forkant av ny verdensturne.
Dere som ikke liker Kiss, kan vel bare holde dere unna
Det er ikke det at jeg har en iboende «trang» til å kritisere artister jeg ikke liker, men KISS er unntaket. KISS representerer det aller, aller verste ved dagens musikkartister. De har en katalog som jeg mener er høyst ordinær hvis man sammenligner med det enorme utvalget av kjempedyktige amerikanske rockeartister som opererte i heavy-rock/glam-segmentet på 70- og 80-tallet. Jeg tror heller ikke at det var de musikalske kvalitetene som gjorde at de fikk så stor oppslutning. Det tror jeg vi kan være enige om at var maskene, tunge-greiene til Simmons og pyroeffekter. Men musikk er personlig smak, så jeg lar det punktet ligge. Min innvendig går på det at Gene og Paul viser en så enorm forrakt for fansen, at det smerter meg som musikkelsker. Det smerter meg også å se en fanskare som så åpent lar seg pisse på av sine helter, men denne følelsen gjør ikke på langt nær så vondt.
Da bandet hadde en meet and greet med fansen backstage i Bergen for et par år siden, kostet det et par tusen for å få møte heltene. Helt absurd. Det er noe mega white trash over den jevne KISS-fan, og litt derfor tror jeg så mange av dem lar seg hundse med. De er på en måte vant til at The Man tar dem i ræva. Bare at det er greit når det er KISS som gjør det. De var jo tross alt heltene og «mystiske» for 35 år siden.
Sminken og imaget var selvfølgelig en medvirkende årsak til at jeg ble Kiss-fan. Det er en helt annen opplevelse å gå på Kiss-show enn de fleste andre artister.. men jeg ville bare påpeke at sminken og imaget alene ikke duger. Jeg forble Kiss-fan også de 13 årene de var usminket. Det er en tid for alt..
Du påroper deg tilsynelatende god innsikt i hva bandet foretar seg, Cato G, til å ikke kunne fordra det… Men det blir bare ynkelig og barnslig når du generaliserer fansen til «noe mega white trash over den jevne Kiss-fan».
Hvordan mener du Gene og Paul viser «en så enorm forrakt for fansen»? Hva er det de gjør som er så forferdelig? De gir fansen det fansen vil ha.
Og hvordan er det jeg lar meg «hundse med»? Og hvordan er det «the Man tar meg i rava»?
Skjerp deg Cato G. Du fremstår bare som umoden og useriøs.
Hva gjelder «The Man tar deg i ræva», så er det bare å scrolle opp til toppen av denne artikkelen og se på bildet. Enjoy!
Ta nær sagt en hvilket som helst artist i rockehistorien: Beatles, David Bowie, Bay City Rollers, Depeche Mode, Wham, Aqua, Motorhead, Kate Bush, Prince, Queen, eller Nepalm Death. En hver artist utstråler en slags personlighet som også kjennetegner bandet. Denne personligheten kan til en viss grad oppstå som en ubevisst fra artistens ståsted (Motorhead, Pearl Jam, Huey Lewis & The News) eller så kan artisten være særdeles aktiv i å bidra til hvordan vedkommende ønsker å oppfattes hos fansen (The Strokes, The Ramones, T. Rex). Kiss faller definitivt inn i siste kategori, ikke noe galt i det. Det er mange flotte artister som er imagebevisste. Men det KISS sier er: Vi er entreprenører. Vi har lyst på cash. Igjen for de som ikke hørte det: Vi er entreprenører. Vi har lyst på cash.
Det er blitt bandets mantra i ett og alt de gjør. Du sier at bandet bare gir fansen det de vil ha. Og med det føler jeg i grunnen at du selv besvarte hvorfor bandet er dritt, og fansens evne til å reflektere over hva det vil si å være KISS-fan, ikke akkurat slår en i bakken.
Paul Stanley og Gene Simmons……….. av meg får dere ikke ei krone…. jeg skal ha alt selv….
Gene Simmons liker å tjene penger. So what? Jeg vil heller at datteren min vokser opp med Hello Kitty Kiss og hører på Strutter, enn Hello Kitty Bieber og hva nå den driten heter. (excuse my french)
Folk må slutte å tro at musikk er artisters sjelevrenging og noe de gjør kun for å uttrykke sin kunstneriske sjel. KISS ble formet av Simmons/Stanley for å bli et underholdningssirkus. Kiss vil at folk skal ha det moro.
OG så lenge de underholder er det helt greit at de tar seg betalt.
Selvsagt er det greit å ta seg betalt når man byr på seg selv. Problemet med KISS er at det det som bys på, er så ekstremt utvannet og kjemisk blottet sjel. Innholdet gidder ikke en gang å prøve å holde et visst kunstnerisk nivå. Det gjør derimot definitivt Justin Bieber, Aqua og Lady Gaga, og de fleste teen-artistene opp gjennom historien. Det er 100 prosent kommersielt, ja, men disse artistene fanget hver på sin måte noe av zeitgeisten i sin tid. Disse artistene hadde en fysisk appell og kombinerte den med fengende sanger. Ingen av dem dreiv/driver med «sjelevrenging», men de leverer et produkt som treffer en generasjon. Mest sannsynlig vil disse artistene ha utspilt sin rolle om 15 år, slik tilfellet som regel er med så utpregete kommersielle artister, og en ny og lignende artist vil overta.
Jeg ser at KISS også leverte et slikt produkt i 1975. Effektmakeriet og staffasjen gjorde det dessuten enkelt for fansen å skape en stammekultur som fortsatte også etter at bandet var over the hill. Det Simmons/Stanley har gjort fra dag én, er å appellere til folket som trives i denne stammekulturen. Igjen og igjen, selger de noe som mangler et snev av innhold til den samme lettlurte fansen. Fansen tar imot gang på gang, nettopp fordi det skaper en følelse av tilhørighet og noe konstant.
Som sagt, det er ikke noe krav at artisten skal vrenge sjela si. Men det hadde vært kult om artisten prøvde by på innhold framfor staffasje. KISS gidder imidlertid ikke en gang å prøve å late som om de gjør det. De sier det rett ut: Føkk musikken, vi vil ha spenn.
Du er jommen en morsom fant du, Cato G…
Meldte meg nettopp inn i kiss A, melder meg herved ut…
Fordi nå gikk KISS for langt? Ikke før nå?
[...] – Flaut [...]