The Killers - Day & Age
Finni seg sjæl
The Killers: Day & Age [Island Def Jam/Universal] Klodens mest oppskrytte band leverer sitt mest tilfredsstillende album så langt. Jeg har aldri likt The Killers. Las Vegas-kvartetten har, fra debuten Hot Fuss (2004), visst å trykke på de rette knappene, men tross enkelte minneverdige låter og et potent uttrykk, har bandet alltid manglet sjel, substans, […]
The Killers: Day & Age
[Island Def Jam/Universal]
The Killers. Foto: Promo
Klodens mest oppskrytte band leverer sitt mest tilfredsstillende album så langt.
Jeg har aldri likt The Killers. Las Vegas-kvartetten har, fra debuten Hot Fuss (2004), visst å trykke på de rette knappene, men tross enkelte minneverdige låter og et potent uttrykk, har bandet alltid manglet sjel, substans, kjerne. The Killers lager rock for folk som ikke liker rock; tom musikk for lyttere som uansett ikke bryr seg om sånt. På det Springsteen-runkende forrigealbumet Sam’s Town (2006) flekket bandet i tillegg sine opportunistiske tenner med gruoppvekkende resultat.
Det er imidlertid et annet, langt mer sammensatt Killers som møter verden med Day & Age. Uttrykket er mindre monomant, og låtene føles av den grunn mer organiske og utvungne – her lekes det med sofistikert, stadionvennlig poprock i alskens ulike sjatteringer, fra akustisk bossanova i ”I Can’t Stay” via subtil afromessing (”This Is Your Life”) til det nærmeste Brandon Flowers og hans tre kritthvite kompanjonger noensinne kommer funk (”Joy Ride”). Legg til sterke nikk til U2, The Cure og annen populær, lett dvelende åttitallspop, og det begynner å ligne noe.
«Joy Ride»:
Singelen ”Human”, som inneholder årets mest forvirrende (og muligens også åndssvake) tekstlinje, er fortsatt ugrei – den har like fullt herjet hjernebarken de siste ukene, uten tegn til å ville stanse med det første. Og der har du The Killers: Langt ifra alt de foretar seg henger på greip, og enkelte cheesy tilbøyeligheter og tåpelige påfunn står ikke til å redde. Men stort sett føles det meste på Day & Age både logisk, fengende og akkurat passe skamløst. Og tross fraværet av en virkelig gigantisk singel: Lett å like, umulig å hate og en klar karrieretopp.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Day & Age, plate, The Killers
Treffer spikeren ganske bra her. Ingen toppsingler som på de foregående platene, men jevnt over høyt nivå, og hver eneste låt er virkelig catchy. Mange 80-talls elementer som kan oppfattes som cheesy, og plata må tilnærmes med åpne ører. Gjør man det hører man at dette er et imponerende produkt. 80-talls hvitmannsfunk og Pet Shop Boys anno 1996 (Bilingual) er liksom ikke det tøffeste man kan gjøre i 2008, men Killers gjør det med bravur. Også er det interessant å følge et band som har ambisjoner om å bli verdens største band. De er på god vei med denne.
Beklager, men dette falt ikke helt i smak, mye å jobbe med her.
The killers er bandet for folk som egentlig ikke liker rock? Faen så jævla arrogant. Det vil si at du pisser alle som stod på Hove og hadde en knall opplevelse med de i fjor oppetter ryggen. Håner alle som gikk og nynnet på de utallige radiosinglene fra forrige plata. Og kategoriserer en veldig stor del av norsk rockinteressert ungdom og voksne som en bøling med tankeløse sauer. Å si noe sånt gjør at jeg aldri kan ta deg seriøst når det gjelder musikk. Greit nok om du sa at du hatet Killers, men å håne fansen i samme slengen blir for drøyt. Særlig når grunnfjellet for norske rockinteresserte ligger i Indierocken for tiden. Og det er de samme folka som dere henvender dere til. Da fortjener de litt mere respekt. Snakk om å drite på sitt eget teppe (mulig det ikke er et mye brukt uttrykk når jeg tenker meg om).
Jeg er en stor fan av Killers. Men jeg vet i bakhodet at dette er gutter som beveger seg i den mest kommersielle delen av indierocken (major indierock kanskje?) og trenger sine catchy radiosingler for å overleve. Likevel digger jeg låtene og særlig at de tør å bringe inn en cheesy synth, cårni blåsere eller tilsynelatende meningsløse tekster («Are we dancers «er sitat fra Hunter S Thomson jfgi). Det som i utgangspunktet høres fremmed og rart ut blir til slutt hooken i låtene og deres uttrykk. Og dette er et band som alltid prøver å forandre seg og søke nye terreng («nye terreng», hva faen, jeg snakker som ei bestemor)
Jeg så killers første gang på Letterman show og har siden det vært åpenlys fan uten å skjemmes. Har på følelsen at nå skal alle høre på gammal køntri eller gå på fire bruce springsteen-konserter i året om du skal ha kredden i orden. De nye indiebanda er bare rævdiltere som spiller endimensjonal retrorock uten sjel. Om det er måten en skal behandle ny rock på så blir anmelderene en bremsekloss fremfor en viktig aktør i denne bransjen. Selv om noe musikk er i tiden, catchy og likes av mange så betyr ikke det at det er drit heller. Det er først når en kan se verdiene i komersiell pop og rock at en for alvorlig kan si at en er en oppvakt musikkelsker. Selvfølgelig så klamrer jeg meg til Dylan-vinyl, last walz og gammal AC/DC, jeg også. Men noen rockesnobb skal jeg aldri bli!
Du skylder alle killers fansa en unnskyldning. Du har tatt mannen fremfor ballen og jeg ser at dere ikke liker at folk driver med personangrep på dere på bakgrunn av anmeldelsene dere skriver her. Da får dere også respektere lytterene deres og ikke påstå at vi er en gjeng som ikke bryr oss. Det er vi faen meg. Vi er en gjeng som bryr seg om samtids-FM-rocken. Og det er den som plukker frem minnene om de svunne tiår som haster seg forbi (snufs) og den pisser du ikke på. Iallefall ikke om du jobber i en radiok-anal. Det er vel kanskje det som blir kalt ironi?
sliten nå
mvh
s
Børre, slapp av. Ingen lo av deg, hånet deg eller gjorde narr av deg.
…før du postet et emosjonelt dagbokinnlegg om hvor grusom verden er mot en stakkars The Killers fan.
Jeg er nesten frista til å avslutte med å si «begynn å grin, a!», men jeg skal prøve å la være.
Marius du skulle nesten ha gjort noe annet enn å skrive anmeldelser. Dette er nok engang lavmål fra din side å disse en fanskare i en anmeldelse.
Trist at du må ødelegge en ellers kurant anmeldelse med det utrolig arrogante utsagnet. På tide å få bukt med ukulturen i anmelderkorpset deres, hvor det tydeligvis er om å gjøre å overgå hverandre i usakligheter og sjikane av fans og artister. Synes Day & age svarte til foventningene, en fengende og god plate, som får en klar femmer av meg!
«The Killers lager rock for folk som ikke liker rock; tom musikk for lyttere som uansett ikke bryr seg om sånt.»
Herregud da Marius!
Hot Fuss og Sam’s Town er knall plater. Det er mange av oss som liker disse platene, hva vet du om hvilken musikk vi ellers liker? Finn deg en annen hobby enn å slenge dritt i anmeldelser eller prøv å heve nivået på anmeldelsene som du leverer fremover!
Vet ikke helt med dette nye albumet til The Killers….Synes kanskje en 3′er på terningen hadde holdt fint. En nedtur fra det forrige. Det er liksom noe Grand Prix over dette, er det bra da?
Er uenig at The killers er klodens mest oppskrytte band. Hot Fuss var skikkelig bra(6/5′er fra meg), Sam’s Town var noen hakk dårligere(4/5), Sawdust var midt på treet(4), Day and Age er en opptur, full av bra låter(5/4). Jeg er enig at teksten til Human er forvirrende, og at det mangler en stor hit.
Hvorfor ender alle anmeldelser her på Lydverket med at folk begynner å anmelde anmelderen? Greit å være uenig i en karakter, men at man gang på gang kaller noen av Norges fremste i sitt felt for inkompetente, vitner bare om dårlig gangsyn. Dessuten er det drit kjedelig å lese sutring.
gav ikke the killers ut et album som het sawdust etter sams town ? ikke for å flisespikre
Ragnhild:
Nei, det var bare oppgulp av B-sides og demoer lagd for å tjene raske penger. Forøvrig helt enig i anmeldelsen og dens omtale av Killers-fans. Forøvrig helt sikkert samme gjengen som i samme slengen kjøper/laster ned Kaiser Chiefs, Muse og Red Hot Chilipeppers.
FLISESPIKRE.
I etterkant ser jeg jo at kommentaren til Ragnhild er ganske treffende for en Killers-fan.
Synes Karakteren som ble gitt er ok, men det anmelderen sier synes jeg er en hel masse tull : / Det er så mye som ikke stemmer med det han sier -_-
Greit nok at anmelderen skjeller ut bandet(og til tider musikken, uten at det er det som tar størst plass), men å tråkke på fansen? S’il-vous-plait, ikke gjør det.
Og Ola: Muse er bra rock. Akkurat som the Killers.
Synes anmeldelsen var veldig god og folk som laster ned listemusikk må se til å få seg en anelse selvironi, det er da måte på. jeg er egentlig ikke glad i the killers, men jeg digger red hot chili peppers, kaser chiefs og muse og synes ikke det er noe galt i det, det er og blir «forbruker musikk» noe av det er bra mens musikk som blir laget med penger som grunnlag burde vært forbudt! Alle som klagde på denne anmeldelsen burde sprite opp hverdagen med musikk som ikke alle andre hører på, står på vg lista eller spilles på radio! skjerp dere
«The Killers lager rock for folk som ikke liker rock; tom musikk for lyttere som uansett ikke bryr seg om sånt». Dette må være et av fjorårets tåpeligste utsagn!
dette er det værste jeg har lest…
Marius, du bør virkelig velge et nytt yrke eller hobby eller hva denne ‘giggen’ er for deg. dette er rett og slett noe av det mest partiske, om jeg kan kalle det for det, jeg har vært borti. en musikkanmelder er meningen av skal ha et objektivt syns av musikken han skriver om, og når du skriver «The Killers lager rock for folk som ikke liker rock; tom musikk for lyttere som uansett ikke bryr seg om sånt.» er det nesten å skrike av!
det du skriver om er ikke bare om musikken, du håner rett og slett fansen?
et tips; ny hobby eller få litt mer objektivt syn på saker og ting!