-
Evig pint
Mayhem, Sjøsiden Black metal-veteranene imponerer fortsatt musikalsk, men taper på teatralsk sludder. Darkthrone har punk-attityden, Satyricon VG-appellen og Dimmu Borgir bløtkake-estetikken, men det spørs om ikke tittelen Det Vemmeligste Bandet Innen Black Metal Noensinne må tildeles Mayhem, som i stor grad har meislet ut sjangeren siden starten i 1984. Musikken deres kan vel best beskrives […]
Mayhem, Sjøsiden
Black metal-veteranene imponerer fortsatt musikalsk, men taper på teatralsk sludder.
Darkthrone har punk-attityden, Satyricon VG-appellen og Dimmu Borgir bløtkake-estetikken, men det spørs om ikke tittelen Det Vemmeligste Bandet Innen Black Metal Noensinne må tildeles Mayhem, som i stor grad har meislet ut sjangeren siden starten i 1984. Musikken deres kan vel best beskrives som et skreddersydd soundtrack til øyeblikket der man senkes ned i helvetesfrityren, eller som min sidemann tørt kommenterte etter konserten på Øya: «Det føles som om jeg har blitt begravd i våt sement – og overlevd».
Før den tid hadde bandet guffet ut sin monumentale, tettpakkede og intenst velspilte horrormetal i en drøy time, og med den kritikerroste råtassen Ordo Ad Chao i beltet føles gruppen mer inspirert enn på lenge. Hadde bare den visuelle delen av showet tilhørt samme liga. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at frontmann og vokalist Attila Csihar både oppfører seg og ser ut som en fullblods mongo.
Ikke nok med at antrekket hans ser ut som farmors gamle gardiner sirlig tilklippet, eller at masken leder tankene mot et annenrangs Slipknot; det patetiske høydepunktet inntreffer idet vokalisten «føder» en monsterbaby-dukke (som sammen med en renneløkke utgjør kveldens sentrale rekvisitter), men sliter så mye med teknikken at publikum begynner å hånfnise framfor å grøsse. Ouch.
Under siste låt besvimer jaggu en guttunge, og det er både forståelig og underlig, på sett og vis: Rent musikalsk forsvarer Mayhems Øya-innsats ekstreme fysiske reaksjoner, i form av utmattelse, kvalme eller et illebefinnende. Men da er det nødvendig å nyte den mørke moroa med øynene lukket.
Tags: anmeldelse, Festival, Mayhem, metal, øya08
Jeg tror ikke publikum begynte å le fordi han føda babyen, men fordi han hadde problemer med å få babyen ut. Du så det mye bedre hvis man sto helt foran, for babyen satt på en måte fast inne i en plastikkpose som ved et uhell viste seg fordi Attila Csihar måtte rive ut babyen.
mayhem er bæsj.. føde en baby? hvor patetisk!? hvis musikken er så hinsides bra, hvorfor skal de alltid være så tøffe og skumle? hahahah. jævla dritt musikk. men for all del, ENJOY!
Til «bæsj»
ehh.. fordi de lager et show?
Det ble litt spinal tap over den fødselen og jeg syns kanskje de burde hatt litt flere elementer i showet, men det var likevel rått og deilig.
Apropos show: bergenspublikummet bør få med seg Svartedikets horror/blackmetal-teater showcase på torgalmenningen fredag. http://www.svartediket.no/
Det er lenge siden jeg har vært på metall konsert, da passet det ypperlig at Mayhem serverte en av de feteste konsertene jeg har sett noensinne.
Makan til tight set er det sjelden man opplever, og jeg syns øya teknikerne var flinke med lyden.
Sceneshowet var akkurat som det skulle være.
Ang. sceneshowet så var det jo akkurat sånn som det skulle være? Mayhem har alltid gjort noe av det mest ekstreme(både på og av scena), men nå – etter bla. Gorgoroths Krakow-gig, er det faen men ikke mye igjen som sjokkerer av blod og gørr. Jeg synes Atilla gjør det akkurat riktige ved å være helt latterlig tåpelig på scenen, noe som igjen er mer sjokkerende enn x antall grisehuer og liter med blod ville vært. At folk skulle le virka som litt av meningen, showet var ironisk – hva annet kan det være med et oppblåsbar jordklodebadeball på bordet bak der? Personlig sto jeg og gliste gjennom hele konserten. Dette er nøyaktig det som gjør at Mayham beviser at de er et av, om ikke det, beste svartmetallbandet vi har i verden i dag – de gjør fremdeles opprør mot konvensjonene og det steriotype ved svartmetall.
I tillegg til det som etter min mening var et fantastisk sceneshow leverte bandet en helt utrolig konsert, der spillinga og låtutvalget nesten ikke kunne vært bedre.
Det at du faktisk ikke klarer å stave bandnavnet riktig, Gustav, gjør at du ikke har stemmerett. Bra lyd, teit show.
Man må jo skjønne at gutta i Mayhem gjør alt dette som det skrives så mye om her fordi de gjør det hele med en stor dose selvironi og satirisk humor. En mann med grisemaske føder en baby-satan med grisehode var hysterisk morsomt, men sannsynligvis også med en veldig mørk menneskelig og politisk undertone..
Hvis «Stygg» var der under hele konserten fikk han vel med seg at de spilte «I’m singing in the rain» umiddelbart etter de gikk av scenen, noe som understreker ironien. Herlig!
Hadde de vært enda litt tøffere hadde de valgt den omstridte mohammed-karikaturen som 8x10m backdrop. Det hadde vært noe…
Skål Gustav.
Hmz. På konserten på Hole in the sky i fjor vandret vel Atilla rundt på scena svøpt i dasspapir som en jævla mumie, samt at det ble gjort noe med et bord og noen stoler. Tidligere har vel Atilla kledd seg ut som Hitler, muligens i Jerusalem? Artigere enn disse gutta som skal være så forbanna seriøse i blodbadet sitt.
Forresten så er det jo ganske åpenbart at Attila kledde seg ut som Draugen.
her er en nettside der Attila legger ut bilder av de forskjellige sceneantrekkene sine! http://www.wearworx.com/attila.html