Som første medie i verden fikk Lydverket lov til å være den litt feite metal-fluen på veggen da Enslaved skulle gjøre siste finpuss før det nye albumet sendes til miksing i Sverige. I det jeg kjører mot det lille studioet Solslottet i Sandviken i Bergen rabler det for himmelen. Varm sol, kald snø og hardt regn i rask rekkefølge. Litt sånn som Enslaveds karriere. Fra å være et iskaldt ekstrem-metal band har gruppen beveget seg lenger og lenger over i den varme progrocken. Via en rekke våte turneer rundt i verden.

Grutle ønsker oss velkommen

Men nå handler det om det til nå navnløse albumet som skal ut i oktober. Gitarist Ivar Peersen og vokalist og bassist Grutle Kjellson er avbalansert, men nøyaktig, når alle de små detaljene i musikken skal sjekkes. Grutle tar seg av lyttingen, mens Ivar snakker med meg.

- Nå holder vi på å spleise sammen de to prosessene som er innspilling og miks. Vi har holdt på i månedsvis med å sanke inn sporene, og med å spille inn de forskjellige instrumentene. Det meste er gjort i Duper Studio der grunnkompet ble spilt inn, men så har vi sittet rundt i forskjellige andre studioer og hjemmestudio og gjort solo-gitarer, keyboards og vokal og slikt. Så nå sitter vi rett og slett og gjør klart til miksen. Plukker ut ting, og gjør en del valg med hensyn til arrangement. Noen plasser har vi gjerne forsøkt på ting som ikke ble så vellykket, eller så finner vi ut at vi mangler en kastanjett. Det fant vi faktisk ut for et par timer siden, så da måtte vi ut her for å spille litt kastanjett.

Det blir en del kastanjett?

- Altså til å være Enslaved er det sjokkerende mye kastanjett. Det er vel tilsammen åtte kastanjett-slag på platen, og det er en dramatisk økning i forhold til de foregående elleve platene…

Overvåkning i Solslottet.

Solslottets lytterom er pittelite, og er overfylt med utstyr og små plastfigurer som ser tomt ut i luften. De hører nok etter. Lytter intenst. Enslaved er elskverdig og spiller en ferdig låt for meg. En lang og stor sak som ennå ikke har fått navn. La oss kalle den «Testsprengning # 1″. Grutles vokal høres ut som den er spilt inn under vann, så growlete er den, mens den pene vokalen til Herbrand Larsen gir sangen smak av Enslaveds forrige album Axioma Ethica Odini. Både hardt og fengende. Både stygt og vakkert. Det er på tide å spørre om musikalsk retning denne gangen. Enslaved har de siste årene blitt stadig mindre ekstreme, men desto mer utforskende, så også denne gangen.

- Jeg kommer ikke på noe bedre enn en ballong-ligning. Ikke det at ting sprekker nødvendigvis, men hvis de forskjellige uttrykksmåtene våre, og de forskjellige små stilene innad i Enslaved er på overflaten, så blir bare ballongen større. Så vi har gitt mer rom til de melodiøse tingene, mer rom til de proggete 70-talls-tingene, små glimt av litt doom, litt god Voivod-thrash, fete gitarsoloer. Alle de der småtingene som vi liker å drive med har vi gitt enda mer rom, så det blir definitivt more is more-filosofien… Vi har vel gitt opp den der struktur-greien en gang for alle. Det har vel aldri vært noe for oss. Så det er lite vers-refreng-vers på platen. Eller vi har forsøkt et par plasser, men ingen andre hører at det er et forsøk på et refreng…

Sjekk video til «Ethica Odini» fra forrige Enslaved-album:

Noen band går inn i studio og gjør alt på syv dager, og det kan låte litt skittent og det er meningen. Men dere jobber på en helt annen måte. Er det å lage en ny plate et slags puslespill?

- Vi holder på i månedsvis, og så låter det drit. Hehe. Neida. Det er litt puslespill. Det er en blanding. Det er den merkelige Enslaved-blandingen av rock og prog som ligger i bunn, for grunnkompet er gjort live. Vi rigget oss opp som et band som oss ville gjort i en live-setting, og ga oss ikke før alle låtene satt. Så sånn sett er det kanskje litt mindre perfeksjonistisk enn tidligere. Vi lot noen av vingle-tingene som inntreffer i live-settingen være, for å beholde litt av nerven. Men så har vi jo lagt på masse siden, og det er der det blir litt puslespill-aktig.

Medprodusent Iver Sandøy.

- Vi har vært litt mer go-with-the-flow denne gangen. Vi har ikke grublet så mye, og vært litt mer et band igjen. Vi har forsøkt å glemme litt de mulighetene som data og Pro Tools gir. Denne gangen har vi også hatt med Iver Sandøy på produksjon-teamet, som tidligere har jobbet med oss som tekniker, og det har utfordret oss litt. Han kommer jo som alle oss andre fra en metal-bakgrunn, men han har også jobbet med produksjon for band som Fjorden Baby! og Emmerhoff & The Melancholy Babies. En litt annen innfallsvinkel. Så det har vært litt mer diskusjon denne gangen enn det vi er vant til.

Du sier diskusjon. Litt krangling sågar?

- Ja, det har vært krangling. Iver kalte noen av ideene mine for Richard Clayderman-oppgulp, og jeg har vel kalt noen av Herbrands ideer for «noe som småjenter ville funnet på», så vi har vært der også. Men vi forsøker å være litt siviliserte. Siden det er så nytt dette med diskusjon for oss, så har vi hatt noen regler underveis. Det er ikke lov å kalle andre for Richard Clayderman, for eksempel… Hehe.

Ivar Peersen i et flyktig "inspirert-poet"-øyeblikk.

Denne Enslaved-innspillingen har vært litt hemmelig. Nordmennene har nemlig signert kontrakt med verdens største metal-selskap Nuclear Blast. Et ønske om å ta ett eller to skritt oppover i karrieren.

- Det gjør ingenting med bandet. Vi er ikke en type band som selskapet kan forme og gjøre store. Vi er lite fleksible på den måten. På godt og vondt. Men det som er spennende med Nuclear Blast er musklene de har. Nå har vi kommet til det punktet der det er veldig mange som har hørt om Enslaved, og som kunne tenke å sette seg mer inn i det både på plate og live, men som vi ikke når helt frem til med utgangspunkt i et norsk selskap. Med Nuclear Blast er det en del steder som Asia, Australia og USA der de har en god markedsmuskel. Det er en annen type selskap. Det er mer samlebånd kanskje, men de har gløden i Nuclear Blast også, og akkurat nå er vi hypp på å se hvordan vi kan klare oss i det store maskineriet.

HØR: Eksklusivt klipp fra ennå ikke navngitt ny Enslaved-låt:

Enslavedteaser

- Hvis vi kunne beveget oss fra 250-400 i kapasitet på klubbene i USA til 600-1000 på en ny turné i Statene, så er det definitivt et mål som nås. Komme oss litt opp der. Gjøre en del nye produksjonsting. Gjøre noe mer med lysene, og skyte laks på publikum med kanoner og slikt…

Enslaved kunne hatt et skap fullt av Spelemenn hjemme, men har gitt vekk alle statuettene til baren Garage i Bergen. Hele fire ganger har bandet gått hjem fra festen som vinnere (skjønt en av gangene sendte de foreldrene sine for å hente prisen). Faktisk har Enslaved fått Spellemann i klassen metal for alle sine fire siste utgivelser. En voldsom prestasjon, men føler de seg godtatt av mainstreamen og folk flest?

- Ja, det tror jeg nok. Det ligger en viss anerkjennelse i de Spellemannprisene vi har fått. Spellemann er jo en institusjon i norsk musikk. Men det gir kanskje et litt overforenklet bilde. Vi får nok litt gratis anerkjennelse der, men man vet jo ikke hvor tilfeldig det er at vi har fått de prisene. Om vi har vunnet de fire prisene fordi juryen synes at platene våre var klart best, eller om det var de platene juryen var minst uenig om, er jo ikke godt å si. Men joda, vi er nok litt mer mainstream enn andre metal-band, men vi tar jo ikke det tungt, og det hjelper nok på det også.

Det er på tide å la Ivar Peersen lytte enda mer på den innspilte musikken. Nå skal det kommende platebarnet sendes til Fascination Street Studios i Sverige, der alt skal ferdigstilles. Ivar er hundre prosent sikker på at de har laget det beste de kunne.

- Jeg er veldig fornøyd med denne platen, og dette er egentlig den verste fasen. Det er nå jeg begynner å få følelsen av selve albumet, og det er nå jeg ville oppdaget valg som kanskje ikke var optimale, men når da ting funker er alt bare utrolig befriende. Jeg har vel aldri tidligere hatt en så bra følelse før en plate. Jeg har vært ganske bombesikker på at dette blir bra de siste par ukene.

Enslaveds neste album skal ut til høsten, mest sannsynlig i oktober, og før den tid skal de blant annet spille på Rock N’ LOL-festivalen på Søfteland utenfor Bergen 6. juli.

Tags: Enslaved, Grutle Kjellson, Ivar Peersen, Iver Sandøy, studio