Name: Drum

[Eccentric/Universal]

Name. Foto: Sebastian Ludvigsen/MySpace

Norges nest største Prince-fan viser glimt av storhet på sin åttitallsdynkede debutskive, men enkelte køddete fakter gjør at mesterverket uteblir.

Name entret den norske offentligheten med den sjeldent frekke singelen «Hand Me Down», en hyperaktiv og dypt unorsk øvelse i manglende ydmykhet. Det føles allerede lenge siden, men det er bare å fastslå at den Oslo-baserte Fredrikstad-karen som byttet ut rapdrømmene med glossy soulpopfantasier har brukt tiden godt, og langt på vei lykkes med å skape et modig, sjangerforaktende stykke musikk.

Drum bader i åttitallets synthfascinasjon, men Name begrenser seg ikke til grisete funk – her høres også ekko fra helhvite nyromantikere som Tears For Fears, Erasure og tidlig Talk Talk. Det er likevel arven fra Prince som forvaltes med størst bravur: På låter som «You», «Spot» og ikke minst fantastiske «Get Along» kolliderer et betydelig låtskrivertalent med nydelig produsentarbeid fra Thomas Eriksen, mens «Alphabet Love» sjonglerer eksentrisitet og menneskelighet på nærmest idiotisk fengende vis.

«Get Along»:

«Get Along»

At det kreative spøkelset av tassen fra Minneapolis henger over dette svennestykket, er imidlertid ikke udelt positivt: Den flåsete versjonen av Prince-klassikeren «Darling Nikki» burde vært utelatt – Names hysteriske vokalutbrudd river et sexy tilløp i fillebiter, og hovedpersonens manglende stemmeflid føles som kaldt vann på en sprengeferdig pung også på andre låter, som åpningssporet «Shock! Blow!».

Likevel, på tross av disse innvendingene: Drum er en uhyre lovende debut, og Name er en mann jeg forventer store ting fra i nær framtid. Kjedelig blir det garantert ikke.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, Drum, Name, plate