Blitzen Trapper: Furr

[Sub Pop/Tuba]

Portlands triveligste band leverer enda et innfallsrikt praktstykke karisma-country.

Portland, Oregon. Byen som huser noen av vår tids mest spennende popband, fra The Decemberists og The Shins til Menomena og The Thermals. Det må være en stimulerende by å sysle med musikk i, en by med stor kulturell selvtillit og høy toleranse. Det er derfor ingen overraskelse at alt-countryens triveligste band kommer derfra, og nok en gang kiler Blitzen Trappers karisma seg inn i lytterens mer og mer entusiastiske øreganger.

Furr er et uforfalsket godlynt stykke tøysecountry. Av den typen som, hadde den vært et menneske mot slutten av 1800-tallet, ville ha mottatt gullnøkkelen til Portland av borgermesteren. Regien er noe strammere her enn på 2007s flotte Wild Mountain Nation; færre jam-perioder og litt mindre instrumentalt takras. Det gjør for så vidt ingen ting, for istedet har Eric Earley pøst på med det han kan best – de gode, småabsurde fortellingene. Her står de i kø: ”Sleepytime In The Western World”, ”Fire & Fast Bullets”, “Gold And Bread”, ”God & Suicide” og tittelsporet, eksempelvis.

Blitzen Trapper banker med Furr ut sitt beste album så langt, en flanellskledd, musikalsk bamseklem som føles som verdens beste kompis lenge etter at albumet har tonet ut, og Eric Earley har lagt seg med bynøkkelen rundt halsen.

Jørgen Hegstad

Tags: anmeldelse, Blitzen Trapper, Furr, plate