Elektro-koko
Etter en fredagskveld i musikkens vold, er én ting klart: Ekstasen under årets by:Larm står i elektronikaens tegn. To eksempler: Svenske Slagsmålsklubben, som droppet innom Fabrikken før de etter eget utsagn skulle «selge anus av oss i England», og vår egen Binärpilot, som satte fyr på dansegulvet på Blå. Begge spiller på Stratos i kveld, […]
Etter en fredagskveld i musikkens vold, er én ting klart: Ekstasen under årets by:Larm står i elektronikaens tegn.
To eksempler: Svenske Slagsmålsklubben, som droppet innom Fabrikken før de etter eget utsagn skulle «selge anus av oss i England», og vår egen Binärpilot, som satte fyr på dansegulvet på Blå. Begge spiller på Stratos i kveld, og er representanter for en ny, fyllevennlig og særs utadvendt elektronika, folkeliggjort av Justice og lignende hipsterpakk. Stagediving, øltung eufori, spontane gledesrop, krav om ekstranumre og mild undring fra enkelte («hvorfor er Slagsmåsklubben seks mann på scenen, egentlig?») er bare noen stikkord.
Den mer konvensjonelt orienterte rocken er kanskje ikke steindau, men i går var det uansett – med unntak av Anna Järvinens rørende folkpop – helt andre ting som stod på menyen. Nærmere bestemt den odde duoen Wildbirds & Peacedrums, bestående kun av vokal og trommer, som jaggu høres ut som bandnavnet skulle tilsi. Sjekk dem ut; det gjorde i alle fall Ingrid Olava og Madrugadas Frode Jacobsen. På den andre siden av kvalitetsskalaen plasserer jeg Miss Li, som med sitt kabaretaktige, grusomt slitsomme uttrykk fremkalte en intens trang til å rive ørene ut av skallen. En Nellie McKay uten verken viddet eller låtteften som kjennetegner den kule NY-damen. Get away from me.
Tags: anna järvinen, Binärpilot, Miss Li, nellie mckay, Slagsmålsklubben, wildbirds & peacedrums