Micachu And The Shapes, Amfiscenen -
Eksentrisk eleganse
Micachu And The Shapes, Amfiscenen Genialitet trives i skrangel. UKM-sløret ligger tungt over Londonbandet Micachu And The Shapes. Med en gjennomsnittsalder ikke mye over tyve og med frontkvinne Mica Levi som ser ut som en femtenårig gutt hamrende løs på en tredvekroners lekekassegitar er ikke dette et band for massene, men bakenfor rammel finner vi […]
Micachu And The Shapes, Amfiscenen
Micachu And The Shapes. Foto: Kim Erlandsen/NRK P3
Genialitet trives i skrangel.
UKM-sløret ligger tungt over Londonbandet Micachu And The Shapes. Med en gjennomsnittsalder ikke mye over tyve og med frontkvinne Mica Levi som ser ut som en femtenårig gutt hamrende løs på en tredvekroners lekekassegitar er ikke dette et band for massene, men bakenfor rammel finner vi Hoves så langt mest eksentriske og morsomme opptreden.
Trioen, som kompletteres av Marc Pell på trommer og Raisa Khan på brumlesynth, kubjelle og tromme, har et fenomenalt debutalbum bak seg i år, og det er en grunn til at avant-elektronikaguru Matthew Herbert har tatt de under sine vinger: her har vi med et av Storbritannias akkurat nå mest spennende band å gjøre.
Musikalsk varierer de mellom det eksentrisk bråkete og nølende, der de går fra tung bråk til adspredte toner uten skjematiske strukturer i bunn. Det er vanskelig å plassere, for av og til tar de publikum på sengen med stramme, pop-lenende storlåter som «Golden Phone» og «Lips», før de nok en gang går tilbake til det glade skrangel.
Micachu And The Shapes er vanskelig å forstå seg på, men etter hvert ekstremt lette å forelske seg i. En modig booking av Hove, som ga minneverdige øyeblikk for de som ikke gikk etter første lekegitarakkord.
Jørgen Hegstad
Tags: anmeldelse, Hove09, konsert, matthew herbert, micachu and the shapes
Må rett og slett si at dette var en elendig konsert. Tviler på at andmelderen var til stedet under konserten. For å si det slik, har aldri sett så mange folk reise seg og gå vekk fra en konsert. Det var rett og slett flaut…
Vel, det er latterlig lett å se ut i fra de andre anmeldelsene at anmelderne her ikke har skjønt hvilken ende av skalaen de skal begynne i enda. Publikum sier sitt.
Håkon Moslet f.eks. prøver alt for hardt å leke musikkritiker, når han har glemt jobben sin: å faktisk anmelde konserter.
Da dømmer du ikke 2 eller 3 på en konsert hvor publikum OG band (!!) er i ekstase, eller 5 eller 6 på en konsert halvparten går fra.
Hva blir det neste, rate Muse til tidenes dårligste live-band? Ville ikke blitt overrasket med den mengden inkompetanse på sidene her. At de i det hele tatt tør å ha en «kommentar»-funksjon..
Per: Er du drita full? Reiste seg å gikk? Det var jo faen knapt folk der, og jeg så kun folk som kom, ingen som gikk.
Fett band!
Sebastian: Var du på Hove i det hele tatt?
Nei, jeg var ikke på Hove, hvorfor tror du jeg skriver her, fordi jeg pleier sitte og se på anmeldelser under random festivaler? Jeez..
Men så ikke MatS nei, var opptatt. Stolte mer på Per enn på noen anmelder her, av erfaring. Og hvorfor spør du? ASL?
hadde aldri hørt Micachu & the Shapes før, og ble ekstremt positivt overrasket. Klar 6-er-konsert for meg.
Sebastian: Du er så flink til å raljere. Jeg mistenker at det er du som er Tyholt Apenes.
Hvordan visste du det? Og du er kjempeflink med ord. Men la oss holde oss til tema eller hva?