The Bronx - Sjøsiden, Øyafestivalen
Egnet for regnet
The Bronx, Sjøsiden Konserten med The Bronx var i ferd med å skli inn i forglemmelsen. Så åpnet dikene seg.. Det er vanskelig å skulle overbevise et, som Erlend Øye-annonsert, avmålt Øyapublikum om sin fortreffelighet når man er et amerikansk rockband med liten Norgesfartstid og et minimalt platesalg bak seg. Nå begynte da også The […]
The Bronx, Sjøsiden
The Bronx – Øyafestivalen 09. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Konserten med The Bronx var i ferd med å skli inn i forglemmelsen. Så åpnet dikene seg..
Det er vanskelig å skulle overbevise et, som Erlend Øye-annonsert, avmålt Øyapublikum om sin fortreffelighet når man er et amerikansk rockband med liten Norgesfartstid og et minimalt platesalg bak seg.
Nå begynte da også The Bronx-konserten akkurat slik; som en rutinepreget utblåsning fra bandets imponerende konsistente diskografi, uten at publikum brød seg nevneverdig, selv om de gikk hardt ut, med den fantastiske The Bronx I-starteren «Heart Attack American» som førstelåt. Etter hvert gled dog låtene inn i hverandre, der Sjøsidens grøtete lydbilde heller ikke hjalp viderverdig til.
Dette var i det hele tatt en konsert som var på god vei til å bli forglemmelig, der også vokalist Matt Caughtrans tidlige, Les Savy Fav-aktige «inn-blant-publikums»-interaksjon falt noe gjennom.
Det var derimot da regnet pøset ned i centimetersstore dråper at bandet virkelig kom til sin rett. LA-bandet blandet sitt eget øs inn med regnets på fortreffelig vis, det virket som om den intense regnskuren var akkurat det energitilskuddet de trengte for virkelig å gi det lille ekstra. Publikumsskaren (de som ikke sprang fra vannet) ble også ekstra tent, og fra de pumpet ut karrierebeste «False Alarm» og Caughtran sang resten av konserten ute blant den søkkvåte og mer og mer lydhøre lytteskaren ble dette en blaut rockfest som virkelig fikk blodet til å pumpe blant de førstedagsnølende tilhørere.
The Bronx trengte det ustabile augustværet for å gi det lille ekstra, og når de fikk akkurat dét ble dette en konsert som gikk fra å være moderat til ekstatisk.
Jørgen Hegstad
Tags: anmeldelse, konsert, The Bronx, øya09, øyafestivalen
tull. Det var vokalistens nitidige jobbing med å fyre opp publikum som dro det i gang. kanonfyr.
Regnet? jaja. artig vinkling, mn credit where credit´s due.
Det der er en av de villeste og beste konsertene jeg har vært på noensinne, men å påstå at det var REGNET som utløste ekstasen blant bandet og publikum?? Den var drøy.. Tror noe av grunnen til et «stillestående» (moshinga var vel bare en drøm da) publikum var den enorme mengden fjortis-fangirls/boys som hadde okkupert plasser til den neste konserten (Rise Against). Da de ble skremt bort hjalp det veldig.
Bronx = FANTASTISKE LIVE!!
Dog, får jeg svineinfluensa nå, skylder jeg på Matt, makan til nærkontakt med publikum skal man lete lenge etter
Var vi på samme konsert, Hegstad? Det tok jo helt av foran scenen, fra første låt! Enig med Lyss her, Rise Against-fjortiser la den eneste demperen på en fantastisk konsert. Jeg så stadig flere småttiser med panikk i øynene, men da Matt hoppet ut i mengden takket mange av dem for seg, og da gikk det faktisk an å ta av i moshpiten. Regnet ga bare et ekstra kick til en allerede vanvittig bra konsert.
Noen som husker sånn ca setlisten? Etter konsertens rus glemmer jeg lett og det hadde vært moro å bli minnet på den.
Helt sykt digg i moshpiten på The Bronx, var ikke så mye som skjedde på Rise Against ja..
!!
litt hopping men ellers litt tamt. Var så digg da Matt kom ut til publikum og deltok
i moshpiten, fikk gitt han en klem og moshet med han
Sykt bra konsert, både av The Bronx og Rise Against.
[...] Duve-stråling (5)Kåre & The Cavemen – Anmeldelse: Alt er tilgitt (5)The Bronx – Anmeldelse: Egnet for regnet (5)DonkeyboyRise AgainstBand Of HorsesUlver – Anmeldelse: Jazzå, Ulver? (4)Mew – Anmeldelse: [...]