”We are Team Me from Norway!”

Klokken er 21.30, og The Lexington i London er fullstappet. På scenen står Team Me, Simen, Uno, Bjarne, Marius, Simen og bandet nyeste tilskudd Elida, alle med indianer–sminke, klare til å erobre England.

Den siste tiden har britene omfavnet norsk musikk. Den siste måneden har både Razika og Yound Dreams spilt i hovedstaden. I november var P3 flue på veggen da Casiokids fikk England til å danse, og nylig ble Philco Fiction listet av Rob Da Bank på BBC Radio 1. Alle de nevnte har høstet gode ord fra blant annet The Guardian og NME.

- Jeg synes norske og nordiske band generelt gjør det veldig bra i England for øyeblikket, forteller The Lexington-booker Matty Hall, som har huset Razika og nå også Team Me.

Han trekker frem det nordiske prosjektet Ja Ja Ja og eventer som by:Larm og Øyafestivalen som viktige støttespillere for å eksportere Norsk musikk til utlandet. Jonas Vebner, grunnlegger og prosjektleder for nettopp Ja Ja Ja, tror det er en sammensatt grunn til at norsk musikk gjør det bra i utlandet.

- De siste 5 årene har vi sett en ytterligere profesjonalisering av bransjen, noe som har vært utslagsgivende for den økende internasjonale interessen for norsk musikk. Det er ikke nok å bare spille bra musikk, man må ha et kompetent apparat som har internasjonale kontakter rundt seg.

Ærefrykt

La oss gå noen timer tilbake. Klokken er 19:00 og Team Me har nettopp gjort seg ferdig med lydprøve. Tidligere denne uken ble debutplaten deres To The Treetops lansert i USA og England. Å slå gjennom internasjonalt er for mange drømmen som formes i øyeblikket man bestemmer seg for å starte band. Noen få klarer det, mange feiler.

Konsertplakatene er på plass før gig. Foto: Silje Strømmen, NRK P3

- Det er helt surrealistisk å få bra omtale av aviser som NME og The Guardian med tanke på den musikkhistorien de har her i England. Vi kan egentlig bare gå og legge oss. De har gitt oss alle de viktige pop-rockerne, forteller vokalisten Marius med et snev av ærefrykt i stemmen.

For når en av landets største musikkmagasiner har skrevet at du kan ”expect big things from Oslo’s Team Me” er du ikke helt på bærtur, og det er ikke fullt så overraskende at folk dukker opp på konsertene, selv om det ser ut til å stadig forbause bandet.

- Vi blir veldig overrasket hver kveld over at det kommer folk. Når du kommer til en tysk by du aldri har vært i før, er det litt gøy at det kommer folk. Vi har vel ikke en eksakt plan om hvordan vi skal erobre det engelske musikkmarkedet, men jeg hadde ikke sagt nei til å bli stor her i England. Vi kjenner jo The Wombats godt, og det ser ikke direkte kjedelig ut, det de driver med. Jeg kan godt være med på det altså, om resten vil det. Marius ser spørrende rundt seg.

Seriøst

De andre nikker anerkjennende, men snart dreier samtalen seg over på hva som faktisk skal til for at man skal klarer å slå gjennom i det tøffe engelske markedet. For å sette det litt i perspektiv: Det bor flere mennesker i London enn det gjør til sammen i hele Norge.

- I en perfekt verden er det nok å bare lage bra musikk, men i realiteten hjelper det ikke, du må ha folk som arbeider med å få frem musikken din. Du må ha hjelp. Det er litt baksiden av medaljen. Dette landet er så stort, og musikkbransjen så innarbeidet at du må jobbe med folk som kjenner bransjen. Blir du listet på P3 så har nesten hele Norge hørt om deg. Det skjer ikke i England, forklarer Simen.

Bassist Simen fokuserer. Foto: Silje Strømmen, NRK P3

Men tydeligvis gjør bandet noe riktig. Hvorfor gjør de det bra utenfor Norges landegrenser?

- Vi er jo et jævlig gøy liveband, og jævlig gode i studio, ler Marius.

- Neida, jeg bare tuller.

- Britiske band er kanskje litt mer seriøse, mens vi gjør det fordi det er fett og kanskje har mer overbevising å gjøre, føyer Simen til.

- I Norge tar det veldig lang tid før man har alt på plass, mens her i England har du laget tre låter og har allerede management.

Dyrt og tidkrevende

Som Team Me selv sier: Det er ikke nok med bare god musikk for å erobre England. Bak utenlandslanseringen av et band står det mange mennesker.

- Det som skal til for at du kan slå gjennom i England er at du må ha bra låter, være talentfull og å ha et bra liveshow, slik at du kan vise seg frem, reise rundt og bygge seg opp på den måten. Du må i tillegg jobbe med markedsføring på alle områder, forteller Frithjof Hungnes i plateselskapet Propeller. Med bare fire band i stallen, Team Me inkludert, arbeider de aktivt mot utlandet.

- Det er veldig dyrt og tidkrevende å arbeide mot et internasjonalt musikkmarked, men det er en kjempeinvestering. Med Team Me satser vi nå stort. Vi vet at vi ikke kommer til å få igjen det på den første platen, men vi har flere inntekstrømmer og får forhåpentligvis igjen for det. Det er ikke penger som er grunnen til at vi gjør det, drivkraften er å se at vi får det til. Det er en motivasjon å se at bandet gjør det bra.

Hans beste tips for til andre norske band som drømmer om å ta England med stort er enkelt.

– Du må bare jobbe, jobbe, jobbe, og ha oppegående mennesker som jobber for deg. Har du det, kan du komme et skritt videre.

En som har lagt merke til innsatsen bakmennene i musikkbransjen gjør i London, er Peter Walley. Siden han dro på sin første Ja Ja Ja-klubbkveld for en stund siden, har han stadig vendt tilbake.

- Det kommer så utrolig mye bra musikk fra Skandinavia. Det er annerledes, også presenterer Ja Ja Ja alltid noe nytt. Jeg liker det veldig godt.

Overbeviser

Mens Team Me spiller seg svette på scenen, danser, synger og smiler publikum. Bandet som tidligere på kvelden var bekymret for at ingen skulle komme, har ingen grunn til å være engstelig. Når de en time senere går av scenen, tyder alt på at de har gitt et bra førsteinntrykk.

God stemning blant publikum på The Lexington i London. Foto: Silje Strømmen, NRK P3

- Det er utrolig artig at noen kan tekstene. I Norge blir vi spilt mye på radio, så da er det mer normalt, men her er det flere som bare har hørt om oss, og ikke på oss, forklarer vokalist Marius.

Trommis Bjarne legger til:

- Det er artigere å overbevise enn å måtte prøve å innfri forventninger.

En gjeng som bandet i alle fall overbeviste er søskenparet Hannah og Phill Gee. Stående rett foran scenen sang og danset de med til hver låt.

- Vi så de da de varmet opp for The Wombats, sjekket det ut på Facebook og ble hektet. Det er bare utrolig forskjellig fra alt vi har hørt før, forklarer Phill og tørker svetten fra pannen. Fremtiden kan med andre ord være lys for en glad gjeng fra lille Elverum.

Tags: england, Ja Ja Ja, konsert, London, team me, The Lexington