I alle år har vi fulgt med våre musikalske naboer i øst i nesegrus beundring. Nå er det på tide å vende blikket sørover.

- København har de siste fem årene hatt en boom med nye artister, forteller Silas Moldenhawer, trommeslager i danske When Saints Go Machine. Før jul slapp de debutplata «Ten Makes A Face» her til lands, og i februar blir de å se på by:Larm som et av mange nye, spennende danske band.

- Der det før bare var en indierockscene, har det blomstret forskjellige små indiesjangre innenfor både elektronisk musikk og hiphop. Det skjer mye, og det er en enormt god dynamikk i byens musikkscene, sier han.

Typisk for den nye generasjonen av danske band opererer When Saints Go Machine i grenselandet mellom pop, rock og elektronisk klubbmusikk. Det gjør også Who Made Who, som med sine seks leveår nærmest må anses som veteraner blant disse bandene. Trioen har gjort flere norgesbesøk, og spilte for eksempel på by:Larm i fjor. I sommer kom deres andre album «The Plot».

- Europas lille New York
Bassist Thomas Hoffding sier han blir inspirert av alle de dyktige musikerne og kunstnerne som omgir ham i hjembyen.

- København er en utrolig spennende smeltedigel av en by. For meg er det Europas lille New York.

- Sånn er det nå, nikker gitarist Jeppe Kjellberg.

- Men da vi begynte å spille var det faktisk ikke det. De to første årene av Who Made Whos levetid var København fullstendig likegyldig i forhold til hva vi holdt på med. Band som When Saints Go Machine var ikke der da, men nå er det en sterk scene for crossover elektronika i København.

- Danmark har en litt pinlig musikktradisjon; de tingene som blir store er ikke våre stolteste øyeblikk. Men jeg har en følelse av at det er i ferd med å endre seg nå.

Begge de danske bandene er skjønt enige om hva som har vært den viktigste forandringen i dansk musikk:

- Før i tiden var det mange danske band som etterlignet band i utlandet, men det blir flere og flere som danner sitt eget utgangspunkt og lager noe som ikke blir laget alle mulige andre steder, og som kanskje har et mer internasjonalt potensiale, sier Moldenhawer.

Han støttes av Hoffding.

- Det der med rockeband var helt håpløst. Det var bare fullstendig kopierte konsepter fra USA sånn som de var for 20 år siden, uten personlighet og kreativitet.

- Hva er grunnen til at dette nye har vokst fram akkurat disse årene?

- Det kan godt være noe med internett som har skapt en større nysgjerrighet; en tanke om at verden er åpen og at man ikke bare behøver å kopiere Radiohead for å lage musikk, tror Kjellberg.

Trenger forbilder
Bandkollega Hoffding mener dessuten kvalitetsmessig gode suksessforbilder for eksportmarkedet har vært viktig, slik svenskene har hatt med ABBA. I Danmark har det derimot vært mangelvare.

- Jeg tror den elektroniske boosten vi har i den danske musikkscenen fort kan ha noe å gjøre med for eksempel Trentemøller. Det er en stor suksess i hele verden, så når folk sitter og lager ting tenker de at markedet er minst like mye utenfor Danmark som det er innenfor. I årtier har grensen bare vært Danmarks fem millioner innbyggere.

- Når man har hele verden som sin lekeplass kan man slå seg mer løs og lage mer sjangerbestemt, kulere og mer kompromissløs musikk. Man trenger ikke å være på hitlistene i hele verden for å kunne leve av det.

Han forteller likevel at danskene per i dag sliter med det samme mindreverdighetskomplekset som vi nordmenn tradisjonelt har hatt overfor svenskene – om enn i enda større grad.

- Vi har mindreverdighetskompleks overfor både Norge og Sverige. Og Island. Dere har jo a-ha, og Röyksopp og Kings Of Convenience og alt det der. Men det komplekset blir mindre. Hvis du hadde spurt oss for ti år siden, hadde vi lagt oss ned i fosterstilling på gulvet og grått. Nå bevrer stemmene våre med litt mer stolthet når vi snakker om det. Som vi sier i Danmark: «Pass på ryggen»!

Utenlandsk oppmerksomhet først
Henning Krane, ansvarlig for den internasjonale bookinga på by:Larm, mener også å se at nivået på nye danske band har hevet seg de siste årene.

- Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg har satt meg mer inn i det, men jeg synes det blir mer og mer spennende ting. Det har jo etter hvert blitt et eget dansk sound, sier han.

- Det man også også ser, og som man ikke ser i Norge, er at mange danske band blir signert direkte på plate- og bookingsselskaper i England, uten at de er spesielt kjent i Danmark. Alphabeat, for eksempel, var det ingen i Danmark som visste hvem var før de plutselig dukket opp på TV-reklame.

Einar Eidsvåg er bookingsjef for Blå i Oslo, som før jul hadde besøk av både Who Made Who og When Saints Go Machine. Han har sin egen teori om hvorfor danske band nå seiler i medvind.

- Danmark var ganske store på det lydbildet som dominerte på åttitallet og litt inn på nittitallet, og nå er vi der igjen. Det er dessuten satsa mye offentlige penger på elektronisk musikk de siste årene, den såkalte «elektroniske million».

Historisk ignoranse
- Her i Norge er vi flinke til å snappe opp svenske artister på alle karrierenivåer, og de får mye medieomtale. Hva kommer det av at nordmenn er så lite opptatt av å følge med på hva som skjer i dansk musikk?

- Det er nok bare historien, sier Krane.

- Historisk sett har det aldri kommet noe bra fra Danmark, men det har det alltid fra Sverige. Du har jo band som The Raveonettes og Mew som gjør det bra i Norge, men det er fordi de har gjort det bra internasjonalt først. Nordmenn er ikke opptatt av å oppdage nye danske band på egenhånd.

- Det er jo akkurat det samme som skjer med norske band i Sverige. Hver eneste gang svensk P3 begynner å spille noe norsk, er det ting som har blitt signert i utlandet.

Eidsvåg mener den nordiske mediesituasjonen kan forklare mye av dansk musikks posisjon i Norge i dag.

- Er du i Norge kan du se svensk TV, men ikke dansk. Det er én av grunnene. En annen grunn er at svenskene lever mer av musikk, det er de mye flinkere på enn både oss i Norge og i Danmark. Og så er de åtte millioner.

Er man nysgjerrig, er det likevel ikke verre enn å oppsøke ting på egenhånd. Og der har by:Larms Krane noen avsluttende tips:

- Hvis folk er interessert i å finne ut mer om dansk musikk, er Soundvenue og Gaffa to fine websider. Og ikke minst bladet Soundvenue, som er et av de fineste magasinene vi har i Skandinavia. Selv om de ikke har det på Narvesen, går det helt fint å abonnere.

Tags: Alphabeat, Blå, by:Larm, dansk renessanse, Einar Eidsvåg, Gaffa, Henning Krane, københavn, mew, skandnaviske mindreverdighetskomplekser, Soundvenue, The Raveonettes, Trentemøller, when saints go machine, Who Made Who