På by:Larms siste dag, valgte eg å gå for helgas minst og helgas mest tilgjengelige artister.

Goodiepal er fra Færøyene. På by:Larm sine heimesider kan du lese: «Goodiepal kan enklest beskrives som en ekte eksentriker. Hans musikk har en svært personlig stil og er som mye annen god musikk vanskelig å kategorisere.» Eg hadde aldri hørt om Goodiepal, men stolte på by:Larm sin beskrivelse og tenkte at dette kunne jo være spennende. Nokken har blitt lurt. Det må ha skjedd en feil. Goodiepal gikk på scena på Blå et kvarter før tida, klokka 2215, for at han skulle bli ferdig med showet innen klokka 23. Såvidt eg har fått med meg, gjør det han til den einaste artisten på by:Larm som har fått lov til å overskride 30 minuttgrensa som alle andre har forholdt seg til. Nok en feil fra by:Larms side. Etter ti minutt i Goodiepals selskap, tenkte eg: «Dette må ta slutt…». Det var ingen konsert. Det var en performance. Eg kan prøve å beskrive. Goodiepal sitter ved et bord på scena. Bak han snurrer en film av en slags forelesing han har, der han på dansk snakker om en europeisk utopi? Roboter? Elektronisk musikk? For å være heilt ærlig fikk eg det ikkje med meg, for konseptet til Goodiepal er at han snakker i munnen på videoversjonen av seg sjølv eller bare lager lyder i munnen på seg sjølv eller plystrer i kor med seg sjølv. Heile greia er komplett uforståelig. Men det har ingenting med musikk å gjøre. En er aldri nærheten av å høre en melodi eller et instrument. Derfor tror eg at det har skjedd en feil. Etter 40 minutter klarer eg ikkje meir. Eg trenger rock.

Valget falt på The Disciplines. Restene av Briskeby, pluss indiehelt Ken Stringfellow. De inntar scena på et overraskende glissent Rockefeller ved midnatt. På forhånd har eg bare hørt den catchy radiohiten «Best mistake». Og eg blir ikkje skuffa. Publikummet på by:Larm er kjent for å være spesielt dårlig og denne kvelden er intet unntak. Sjølv om Stringfellow kaster seg rundt på scena, står publikum som om de er sånn Matrix-fryst. Men heldigvis ser det ut til å gire Stringfellow endå meir, for etter et par låter, tar han med seg mikrofonen og synger og spaserer blant publikum. Det kreves sjølvtillit å komme seg unna med et sånt stunt, men det er det ingen tvil om at Stringfellow har. Og det funker. I tillegg så har Disciplines såpass bra låter, at den samla pakken er vel verdt å få med seg. Med et anna publikum, når plata er ute og det er sommer, kan Disciplines bli blant festival-vinnerne seinere i år.