Antony & The Johnsons - Thank You For Your Love EP
Daffe stemmeskjelv
Lovende singel, men unødvendig EP fra den britiske vibratoklumpen.
Fjorårets The Crying Light var, om enn helhetlig og vakker, allikevel ikke det store neste steget for Antony Hegarty og hans sort/hvite bande av seriøse musikanter. Det har på mange måter vært forventet at han skulle utforske nye musikalske territorier med sin uplassérbare, eteriske stemmeprakt – noe han jo gjorde som discovokalist på Hercules & Love Affair-albumet – og som også tittelsporet på denne EPen gledelig nok viser.
”Thank You For Your Love”, den eneste låten fra EPen som er å finne på det kommende fjerdealbumet Swanlights, viser en forfriskende ny side ved hans låtskriving. Luftige, soulduftende blåsere løfter på det (etter min smak) i overkant tunge sløret av tvil og elendighet han til daglig draperer seg i – og dette er det nærmeste han har kommet en potensiell radiohit (”For Today I Am A Boy” inkludert).
Resten av EPen vies til en del kraftig religiøst tungsinn, der ”My Lord, My Love” – hvor han igjen er tilbake på sitt piano-og-vispetromming-stadium – og en småfin versjon av Bob Dylans ”Pressing On” leder an. Denne femspors-EPen avsluttes med en direkte fesen versjon av ”Imagine”, som om den ikke har blitt covret nok av pompøse gubber opp gjennom, og runder dermed av en EP som inneholder ett sterkt spor, men som har et etterslep av fyllmasse som ikke kommer til å sette spor etter seg, coverversjoner eller ei.
Jørgen Hegstad
Tags: anmeldelse, Antony & the Johnsons, Antony Hegarty, Jørgen Hegstad, thank you for your love
Tosk! Antony Hegarty har da aldri hatt noe mål om å lage noen radiohit. Kommer å veldig tydelig frem at du ikke liker stemmen til Antony. Det er greit nok det, men du bør klare å holde deg mere nøytral når du skal skrive en anmeldelse.
Ble litt skuffa når jeg hørte den på Spotify i går. Elsker Anthony (i små doser og med litt mellomrom, det kan bli litt ensformig), men måtte faktisk slå av Thank You For Your Love et stykke uti, begynte rett og slett å gå meg på nervene. Bytta til Nina Simone, så ble jeg glad igjen
Hei, Mats!
Poenget mitt er ikke at jeg savner en radiohit, men jeg har savnet at han har gjort noe mer med stemmen sin (nå har han gitt ut det samme albumet to ganger) – det at tittelsporet viser nye sider av ham er det positive her, det at det også kan spilles på radio er en bieffekt. Så kan man tolke det siste der positivt eller negativt, alt etter som.