Converge - Vika, Øyafestivalen
Vil, vil, men får det ikke til
Converge kan være verdens beste liveband. De kan også være riktig så midt-på-treet.
Jacob Bannon og hans Converge må ha et noe underlig inntrykk av Norge. Først spilte de på Sub Scene for noen år tilbake, og store deler av konserten ble brukt på å fortelle kids at det var helt greit å rocke ut til musikken deres. Så var det den gigantiske hovedscenen på Hove en tidlig ettermiddag, foran noen hundre interesserte og nysgjerrige publikummere. Så var det Øyafestivalen i går, igjen foran flere nysgjerrige festivalgjengere enn entusiastiske fans.
Men sånn går nu dagan når man er et hardtturnerende band, ene dagen skriker man i ansiktet på fans som har blødd for musikken din, andre dager spiller du for skjeggete indienordmenn og søte jenter som egentlig venter på Big Boi. Jobben er jo da å tilfredsstille og vinne over både de nyfikne, skeptikerne og blodfansen.
Det begynte på verst mulig måte. Etter Egon Holstads entusiastiske introduksjon om at Converge får Black Flag og Slayer til å høres ut som sengevætere, setter Converge i gang sin kaotiske og tekniske, men akk så suggerende takning på hardcore. Og det låter… som en bisverm som har flydd seg vill på andre siden av parken. Lyden er lavere enn lørdagens frokostlytting på nye Maiden-platen på hjemmeanlegget, og Converge ser egentlig mest komiske ut der de spretter rundt som i en semistumfilm. Riktig så ufrivillig, men likevel. Bannon og gitarist Kurt Ballou (mannen som produserte Kvelertak, for øvrig) jobber hardt og intenst, men det publikum hører rimer ikke med det som skjer på scenen.
At Bannon bruker litt mye tid på å klage på at han har sol i øynene (er det ikke bare barn som har lov til slikt?) og sutrer litt over at publikum ser ut som de står på en fotoshoot gjør at åpningen på konserten rett og slett er litt kjedelig og mest trist.
Det er rett og slett uunngåelig at det blir bedre. Lyden skrus brukbart til, Ballous knivskarpe riff kommer etter hvert til sin rett, og Bannon begynner å ligne på den hardcorelegenden han tross alt er. Låter fra No Heroes og Axe To Fall viser hvordan Converge på sine voksne dager har funnet en brillefin blanding av undergrunnshardcoren de kom fra, klassisk thrash og mer typisk alternativ hardrock. De siste 15 minuttene redder konserten fra total katastrofe, men som Jacob Bannon selv sa uten å mukke: neste gang kommer de tilbake og spiller en liten klubb. 2 til åpningen av konserten, 4 til avslutningen, og da klarer ikke engang Converge sine matematiske rifformler å lande på annet enn 3.
Bonustips 1: Sjekk DVD-en Long Road Home, som følger Converge i fragmenter fra konsertsteder og rare venues. Total undergrunn. Nydelig.
Bonustips 2: Sjekk trykkene Bannon selger på www.jacobbannon.com, han er en rå illustratør.
Tags: Converge, Jacob Bannon, Sol, øya, øyafestivalen
(Ikke at jeg noen gang forventer noe annet når det er Asbjørn Slettemark som anmelder, men) Jeg er svært uenig. Er din sterkeste kritikk at lyden var for lav? Showet var uansett vel så intenst, lydstyrke er dessuten rimelig overfladisk; Converge tedde seg langt ifra som klovner.
jeg satt og dreit under deler av konserten, og jeg mener lyden var akkurat passe høy nok til at bassen og diskanten tok tak i den stakkarslige doen jeg satt på.
Kritikken min går på at settingen og rammene ødela for konserten. Lav og dårlig lyd pluss litt døv klaging fra Bannon. Lydstyrke er IKKE overfladisk, for et band som Converge er det helt essensielt. Det kom seg som sagt mot slutten, men jeg har sett Converge gjøre konserter som er så innihelvetes mye drøyere og fetere enn dette. Kanskje jeg har i overkant store forventninger, men jeg synes det var helt midt på treet. Bannon sa jo selv på slutten at de burde spille et annet sted neste gang de kom til Norge.
PS: Av de 8-10 personene jeg har pratet med om konserten i løpet av dagen er folk enten helt enig med meg, eller de synes det var dødsrått. Så i motsetning til Motorpsycho og Robyn var i hvert fall Converge i stand til å vekke forskjellige følelser hos publikum. Den skal de ha.
hm, jeg synes det var helt genialt. Deilig at de fikk litt oppreisning etter den katastrofale plasseringen på Hovefestivalen. Jeg var selv på Subscene endel år tilbake og husker det som en klassisk HC-konsert med mye takk til kidsa (hallo.. de spilte Saddest Day, det store HC-anthem som ekstralåt), og hadde ekstremt høye forventninger til denne konserten. De innfridde ikke helt, men tatt i betraktning lav lyd og litt bitching om sola var det nydelig galskap. En kjedelig 3 på terningen yter ikke bandet og konserten rettferdighet. Worms will feed var suggerende og majestetisk (tør jeg skrive episk) og First Light var sykt intens. Faen, de kicka jo røven til alt annet lørdag
Konserten var tydelig prega av lyden.
For de av oss som sto langt fram/var i moshpit så var det en rå og fet konsert med bra liv og stemning, men jeg kan tenke meg at det var en konsert som typisk ikke var like spennende straks du kom noen meter lenger bak.
Tror jeg ville vippa terningen opp på en god firer om man var der jeg var, og sikkert en grei treer lenger unna.
Som andre ø skriver her, var Worms will feed og First Light noen ordentlig höjdare.
Festivalens feteste hardcoregig var uansett Trash Talk i Skateparken – helt klart.
Per-Karsten: Døvt at jeg ikke fikk sett Trash Talk i Skateparken, så dem på Klubben fredag. Fabelaktig band.
Trash Talk på Haust/Okkultokrati-showet var bedre!
приходите в церковь новое поколение на службу