Pelbo - Pelbo
Cannibal korps
PELbO:PELbO [RhinoProd Records / Musikkoperatørene] Sannelig jeg sier dere: Dette er korpsrock mot jævlene! Det er egentlig besynderlig hvor lite norsk pop smaker av korpsmusikk, tatt i betraktning hvor mange nordmenn hvis musikalitet har opphav i skolemusikken. Kanskje man er redd for at alt med marsjtrommer og blåserekke bare vil høres ut som Beirut? […]
PELbO:PELbO
[RhinoProd Records / Musikkoperatørene]
Sannelig jeg sier dere: Dette er korpsrock mot jævlene!
Det er egentlig besynderlig hvor lite norsk pop smaker av korpsmusikk, tatt i betraktning hvor mange nordmenn hvis musikalitet har opphav i skolemusikken. Kanskje man er redd for at alt med marsjtrommer og blåserekke bare vil høres ut som Beirut? Kanskje er norsk popmusikk i stor grad et opprør mot nettopp skolekorpset.
PELbO er et opprør mot ett eller annet ihvertfall (ikke korpset, men det kommer vi tilbake til). Denne jazz-utdanna trioen består av en trommeslager, en sangerinne og en tubaspiller, og selv om de med sistnevnte unektelig skiller seg ut i presseskriv og anmeldelser fremstår tubaen mer som en omstendighet enn en gimmick på selve skiva. En ting er at den stort sett holder seg i bakgrunnen av både melodi og lydbilde, og en annen er at den stort sett er så forvridd at den høres mest ut som synthbass uansett.
Nei, PELbO er ikke i opposisjon til konservative band-line-ups, men heller til de jævlene. De jævlene har gjort fiender av mange band opp igjennom åra, da de stadig dukker opp i alskens rock og poptekster som bebreider dem for baksnakk og grådighet og generelt dritteri, til tross for at det aldri konkret kommer frem hvem de er. PELbO skal i det minste ha for at de beskylder dem for religiøst hykleri – en skjeldent spesifikk anklage mot de jævlene – men tatt i betraktning hvor aggressiv PELbOs musikk er finnes fienden fortsatt besynderlig langt borte i tåka, som et blankt felt du som lytter kan fylle inn med en valgfri stråmann.
Takket være vokalist Ine Kristine Hoem er det hele skremmende effektivt. Hoem har en skjelden evne til å synge med nakent sinne uten å skrike, synge surt eller på annen måte miste stemmekontrollen for dramatisk effekt. Dette er ikke tenåringstrass, dette er voksent, disiplinert raseri. Og med denne disiplinen er vi tilbake der vi startet: i korpset. PELbO er sjangeroverskridende og moderne og alt det derra, men, sannelig jeg sier dere: Dette er korpsrock! Nesten halvparten av skiva er stiliserte krigsmarsjer, det være seg taktfaste rop av «Hey people, obey your steeple!» på «Hey People», krigspauker, skarptrommevirvler og sunget fløytespill på «Is This Your Life?» eller omtrent hele høydepunktet«The Noise».
Den halvparten av musikken som ikke er marsj er en adskillig mer pregløs blanding av alskens pop og rock. Hoem bruker loopbrettet sitt like konsekvent og selvfølgelig som Imogen Heap, uten sammenligning forøvrig, og trommis Trond Bersu spiller som en lenkelagt angrepsbikkje, men ellers er de store føringene vanskelig å sette fingeren på. Skiva vakler kvalitetsmessig mot slutten, det må nevnes, men under tvil vippes terningkastet oppover. ; For det første låter PELbOs evinnelige annerledeshet faktisk friskere enn det låter påtatt, og for det andre er dette den mest åpenbart militaristiske musikken som har fått ros i norske jazzspalter siden Miles Davis spilte «Saeta».
Peter Vollset
Tags: aggressiv, catchy, Ine Kristine Hoem, korps, korpsrock, PELbO, sjangeroverskridende, tuba
Nok en gang viser Peter Vollseth at han forsøker å ødelegge Lydverket innenfra med sine fancy ord og pussige parabler. Korps? Mein gott, mann, få deg et liv.
Dette passer kanskje i en blogg eller en kronikk, men i en Anmeldelse bør man holde seg for god til ren spekulasjon og komme med en objektiv vurdering av bandet. Og alle hører jo at PELbO er ræv.
Terningkast 1 – til bandet og til anmelderen.
Jo, også en ting til:
Petter Volseth? HEller Petter Holdkjeft, spør du meg.
Du må være verdens sureste mann. The tuba will take you!
jeg forstår ikke hvem disse jævlene skal være?
Til folkeaksjonen mot Peter Vollseth. Artig å lage en egen folkeaksjon på nett mot en anmelder. Hipt vil jeg nesten kalle det. Skulle likt og lest en av dine anmeldelser: rent objektivt sett er det nokså godt å skrive at et band er ræv. Dvs, du sier imot deg selv. Og det er jo i seg selv litt teit. Skriv om band du liker, ikke sleng dritt, det er det ingen som er hypp på lese. Sorry mann, eller dame.
Haha. Jeg synes det er morsomt at Folkeaksjonen mot Peter Vollseth ikke tok seg tid til å sjekke hva anmelderen faktisk heter til etternavn.
Sånn ellers synes jeg PELbO er ganske bra. Terningkast fire, kanskje?
runelius: Det fine med å erklære «de jævlene» som fiender er at de kan være nesten hvem som helst. Ting er ikke som de var, og skal man først lage låt om hvor døve visse folk er, er det blitt mer og mer vanlig å være så vag at folk kan bestemme litt selv.
Ta Michael Jackson’s «They Don’t Care About Us»: Michael Jacksons sinteste låt kanskje noensinne, men han sier aldri hvem han er sint på eller på hvem sine vegne han er sint. Både «they» og «us» er nesten totalt udefinerte. Visse tekstlinjer hinter til at det som har gjort Michael så forbanna er diskriminering mot svarte folk, mens andre virker som om de handler om paparazziene. Skitt, da den kom ut mente noen at det var jødene han raljerte mot!
Poenget er at så lenge man er fin og diffus, så er alle fri til å det minste anta at det ikke er dem det handler om. Det er egentlig en enda viktigere funksjon av «de jævlene»: Ikke bare er dem så uklare at de kan være dem du vil de skal være, men de er ihvertfall ikke deg.
«They Don’t Care About Us» var da også direkte inspirasjon da vokalist Ine Hoem skrev låta «Zoom In», leste jeg i et intervju. Teksten på refrenget er jo en blåkopi.
(den konkrete bakgrunnen er frustrasjon over Gaza-angrepet i fjor, visstnok)
hm.. skjønner fortsatt ikke greia med jævlene. høres ut som om «nå skal vi faen meg vise verden at vi kan rocke med en tuba». tror ikke det er tanken til pelbo det hele tatt. den er nok langt kjedeligere desverre. men på tross av det så blir det jo aldri kjedelig med pelbo, har bare plata og har sett de to ganger i år. sannelig jeg sier dere: dette er norges beste band.
Virker som om det anmelderen mener er at PELbO velger seg en udefinert, diffus fiende i Tekstene. Motstanden mot jævælne er altså mindre til stede i selve musikken, samtidig som at det anmelderen opplever som marsjelementer understøtter dette lyriske grepet. Det har altså ingen ting med «nå skal vi faen meg vise verden at vi kan rocke med en tuba», og det er ingenting i verken anmeldelsen eller utfyllende kommentar som tyder på det. Nei, snarere tvert imot:
«(…)tubaen [fremstår] mer som en omstendighet enn en gimmick på selve skiva. En ting er at den stort sett holder seg i bakgrunnen av både melodi og lydbilde, og en annen er at den stort sett er så forvridd at den høres mest ut som synthbass uansett.»
Siri: Du kan ikke lese få noen av anmeldelsene mine fordi jeg har ikke fått meg jobb som anmelder noe sted ennå. Så det kan du bare glemme.
Petimeter sa: «Du må være verdens sureste mann»
Jeg (eller vi? hvem vet.) er IKKE verdens sureste mann. Alle vet at det er Harald Kolstad.
Kristoffer sa: «Jeg synes det er morsomt at Folkeaksjonen mot Peter Vollseth ikke tok seg tid til å sjekke hva anmelderen faktisk heter til etternavn.»
Touché.
@ En av jævlene: takk for hjelpa. ser den nå
Angående «folkeaksjonen mot Peter Volseth»: Makan til skylappsyn tror jeg ikke jeg har sett på lenge. En kan vel egentlig spørre seg selv i hvilken grad det i det hele tatt er verdt å kommentere slike innlegget dine ettersom det jo virker som om du allerede har gjort deg opp en ganske klar mening om denne mannens arbeid lenge før du leser andmeldelsen.
Rett meg gjerne om jeg leser deg feil men det er nesten umulig å forstå hva det er du egentlig prøver å si med dette innlegget. Hva i alle dager sikter du for eksempel til når du hevder at i en anmeldelse bør man holde seg god for ren spekulasjon? Hvilken spekulasjon? Sikter du til sammenligningen mellom Pelbos lydbilde og korpsmusikk? I så tilfelle stokker du om på begreper du tydligvis ikke behersker og en begynner nesten å lure på om du kun har lagt sammen en del «fancy» ord bare for å virke smartere enn det du er. Det er foresten, etter min mening, en gyldig sammenligning og jeg forstår ikke hva du mener når du mener når du videre ønsker deg en «objektiv» vurdering av bandet. Hva er det som ikke gjør dette til en objektiv anmeldelse? Jeg tror deg gjerne når du sier at du misliker Volsets bruk av «fancy ord og pussige parabler». Men jeg kan ikke la være å lure på om ikke dette kan ha noe med dine leseferditheter og ordforråd å gjøre. Du får meg til å tenke på ordtaket som sier at det er bedre å i stillhet la folk lure på om du er en idiot enn å tale og overbevise dem.
Hva skiva angår er jeg godt på vei enig med anmelderen. God men kunne vært bedre. Kan derimot på det sterkeste anbefale folk å se dem live. Så på Felix i Lillehammer. Fantastisk opplevelse!