Akron/Family: Set ‘Em Wild, Set ‘Em Free

[Dead Oceans/Tuba]

Pennsylvania-bandet Akron/Family skifter ham fra vagt interessant freakfolk til en ustyrlig, psykedelisk rockbonanza det er vanskelig å rive seg løs fra.

Man aner allerede sekunder ut i åpningssporet ”Everyone Is Guilty” at dette er et band som har gitt innadvendthet på båten og heller gått rett på spriten.
Her i en liveutgave:

[youtube f6_0DoBrYk8]

Albumet låter akkurat så frigjort som tittelen tilsier. Dette er en jam-session som svinger i sinnstemning, instrumentering og energi uten kompromiss; favoritt ”Gravelly Mountains Of The Moon” er sånn sett en mikroversjon av det man kan vente seg, der den går fra akustisk gitar ved leirbålet til en helvetes kaukefest der trompeter brukes som trommestikker og fuzzpedal og stemmebånd slåss om oppmerksomheten. Alt dette med et dundrende, bunnsolid komp i bunnen.

Dersom du kan se for deg en blanding av MC5 og Animal Collective er du muligens i nærheten, og i denne eksplosive energiutblåsningen finner du også Set ’Em Wild, Set ‘Em Free sin store fordel: du vet ikke hva du får rundt neste takt, men du vet det blir spektakulært.

I alt hysteriet oppleves det like spektakulært når det blir nedstemt og vakkert, og bandets gamle fans får sitt gjennom klimpreperler som ”The Alps And Their Orange Green”, ”Last Year” og ”Many Ghosts”.  De av oss som liker nestenprog-psykedeliaen får mer enn nok, blant annet gjennom latterlig tøffe ”MBF” og ”They Will Appear”; alt i alt blir Set ’Em Wild, Set ’Em Free en uforutsigbar, smått syrete rockpakke som akkurat nå ikke låter som noe annet.

Jørgen Hegstad

Tags: akron/family, anmeldelse, nypsykedelia, plate, set 'em free, set 'em wild