Andrew Bird - Noble Beast
Beistet kvitrer
Andrew Bird: Noble Beast [Bella Union/Tuba] Få popmusikalske genier er så oversette som Andrew Bird. Slik kommer det til å være også etter Noble Beast, og denne gangen er det litt hans egen feil. Mannens to foregående plater, de fantastiske The Mysterious Production of Eggs (2005) og Armchair Apocrypha (2007) boblet over av genialitet, der […]
Andrew Bird: Noble Beast
[Bella Union/Tuba]
Andrew Bird. Foto: MySpace
Få popmusikalske genier er så oversette som Andrew Bird. Slik kommer det til å være også etter Noble Beast, og denne gangen er det litt hans egen feil.
Mannens to foregående plater, de fantastiske The Mysterious Production of Eggs (2005) og Armchair Apocrypha (2007) boblet over av genialitet, der han som sambygding Sufjan Stevens tråklet seg gjennom lag av uortodokse melodier, vendinger og instrumentering og endte opp med et lappeteppe av kreativitet.
Noble Beast viser i dette selskapet lette tegn på stagnasjon, men har allikevel mye å by på for de som ikke griner på nesen av fioliner og gurglende plystreriff. Selv om låtene oftere enn før er i amerikana-land (”Tenousness” og ”Fitz & Dizzyspells” kunne godt vært å finne på et Ryan Adams-album), er dette fortsatt eksentrisk nok til at det blir spennende, selv om det som helhet blir hakket for langtekkelig. Han er dessuten en av få artister der ute som rimer ”affable” på ”laughable”, noe som jo i seg selv er verdt en lytt.
«Oh No»:
Andrew Bird kommer også etter denne platen til å være en artist for den indre menigheten, og han trenger minst én profilert drama-tv-serie-spilling for å komme ut. Det er kanskje like greit også, for han er fortsatt best når han er minst kommersielt søkende. Får håpe at han til neste gang i tillegg kan lage albumet ti minutter kortere og kutte ut overlange og småkjedelige låter som ”Souverian” og ”Anonanimal”. Da snakker vi.
Jørgen Hegstad
Tags: Andrew Bird, anmeldelse, Noble Beast, plate
The Mysterious Production of Eggs (2005) og Armchair Apocrypha (2007) er kremfine plater men ta nå også med The Swimming Hour (2001) og Weather Systems (2003) som en del av oss mener er hans beste. Det er da plenty av kjedelige festivaler i Norge, ingen av dem som ønsker å sprite opp med noe som er anderledes og svinger fra det aldeles forunderlige til det utrolig vakre? (skrev han med fare for å drite seg ut om noen av de som booker faktisk har våknet fra Tornerosesøvnen).
Godt poeng, den siste plata yter jo ikke mannen rettferdighet, den er ikke spesielt spenstig. Men Swimming… og Weather.. er det alle må ha (sier Lise som nekter å gjøre det vi begge vil før jeg skriver dette, kommer jeg til å føle meg skitten i morgen? So be it
))
Håper det både ble noe på deg og at bookerne hører på deg!
Konserten på Garage i Oslo, etter at «The Mysterious Production of Eggs» var sluppet, var magisk og helt utrolig bra! Publikum var trollbundet.
NOEN, få han til å komme til OSLO!!!
Ukebrev: Andrew Bird til Øya!…
OK, så kom ukebrevet litt sent denne uken, men det var nøye planlagt og ikke en glipp. Heldigvis fikk (nesten) ingen panikk.
Andrew Bird kommer endelig tilbake! Flere år har passert siden han opptrådde på Garage i Oslo, men nå er endelig vente……
Takk! Jeg er blitt bønnhørt! Fantastisk!
Billetter er reservert, og jeg gleder meg stort.