Lindstrøm & Prins Thomas: II

[Eskimo/VME]

Lindstrøm & Prins Thomas. Foto: MySpace

I verdensrommet kan ingen høre deg knise.
Hans-Peter Lindstrøm og Thomas Moen Hermansen, kjent for verdens elektronika-entusiaster som Lindstrøm & Prins Thomas, er internasjonale størrelser innenfor spacediscoen, en sjanger som på sitt beste låter akkurat så luftig, inviterende og tilbakelent som betegnelsen skulle tilsi.

Duoen slapp sitt selvtitulerte debutalbum i 2005, fulgte opp med en remiksversjon to år seinere og har i mellomtiden gitt ut en drøss tolvtommere og remikser sammen og hver for seg. Med på å stable forventinger i forkant av II er også Lindstrøms mesterlige utgivelse fra i fjor, Where You Go, I Go Too, som høyst fortjent gjorde det skarpt da de norske årslistene skulle knas til i desember.

Det er veldig enkelt å like de to herrenes uanstrengte forhold til harmonisk pop som skjeler i alle retninger, fra det fargesterke syttititallet via tyngre stylet åttitallslyd til lat house som føles akkurat så tidløs som denne musikken vel er i stand til å gjøre. Det låter organisk og spilt; særlig gitaren har blitt flettet ytterligere inn i prosjektets kjerne og får løfte flere av albumets høydepunkter (”Gudene vet + Snutt”, ”Note I Love You + 100”). I tillegg låter jo dette som forventet nydelig – et kledelig skjær av grønske har sneket seg innover himmelhvelvingen, med en mer levende og mangefasettert helhet som resultat.

Monotien sniker dog sitt døsige hode innom festen på et par av sporene – ikke minst på ”For en slikk og ingenting”, som i tillegg skjemmes av noen mysiske kneppelyder (eller det mitt eksemplar det er noe i veien med?) – og enkelte av de lengste låtene, som den avsluttende trettenminutteren ”Flue på veggen” ville ikke hatt vondt av å bli trimmet ørlite ned. Og en låt som den spretne, høyst dansbare og sykelig elegante singelen ”Tirsdagsjam” (som kun slippes enkeltstående – hør den her enn så lenge), ville tilført II en tiltrengt dose vitalitet og variasjon.

Det er likevel svært vanskelig å krangle med et sesongvennlig soundtrack av dette kaliberet, om ikke annet som godlyd i periferien av øregangene idet våren gjør verden vakker igjen. Også så flott cover, da.

Marius Asp

Tags: anmeldelse, II, lindstrøm & prins thomas, plate