-
Baklengs ut av mytologien
The Game: L.A.X. [Geffen/Universal] The Game har endelig skjønt det resten av verden har visst en stund: N.W.A. er historie, Eazy-E er dau og Dr. Dre vil ikke vite av ham. Ah, The Game. Hvor skal man egentlig begynne? Jayceon Terrell Taylor har siden debuten The Documentary vært et eksotisk innslag blant de aller største […]
The Game: L.A.X.
[Geffen/Universal]
The Game har endelig skjønt det resten av verden har visst en stund: N.W.A. er historie, Eazy-E er dau og Dr. Dre vil ikke vite av ham.
Ah, The Game. Hvor skal man egentlig begynne? Jayceon Terrell Taylor har siden debuten The Documentary vært et eksotisk innslag blant de aller største amerikanske rapperne – en ultrarerefensiell, skrudd og selvhøytidelig kjeftesmelle og selvutnevnt arving til Dr. Dres imperium, slik det strekker seg fra glansdagene til N.W.A. og videre inn i det nåtidige Comptons gateplan.
Tross (eller kanskje snarere på grunn av) denne ekstreme graden av selvmytologisering har The Game alltid hatt noe for seg som rapper, selv etter at forholdet til Dre kjølnet og uvennskapet med 50 Cents G-Unit blusset opp før oppfølgeren The Doctor’s Advocate (som ironisk nok ikke inneholdt én produksjon fra doktoren selv).
Med dette tredjealbumet ser det ut til at det har gått opp for hovepersonen at – for å parafrasere den norske forfatteren Margaret Skjelbred – det er aleine han er. Han klarer seg ganske bra – i den grad det voldsomme oppbudet av gjestestemmer og produsenter tillater dette uttrykket – på egne bein.
Dramatiske, mørke høydepunkter teller ”State Of Emergency” og ”Bulletproof Diaries”, gjestet av henholdsvis Ice Cube og Raekwon, beinharde ”House Of Pain” og den ektefølte Martin Luther King-hyllesten ”Letter To The King”, der Nas fortsetter sin utforskning og –tømming av n-ordet. Mindre heldig er den åpenbart allstedsnærværende Lil Waynes vocoder-innsats på singelen ”My Life”, og DMX’ bjeffende bidrag på intro og outro fremstår, som forventet, direkte åndssvakt. Resten av L.A.X. vaker stødig, men uspektakulært mellom disse ytterpunktene.
The Game uttalte nylig at dette blir hans siste album noensinne. Det truer ikke nattesøvnen min – langt ifra – men rapverdenen vil unektelig bli et fattigere og mindre fargesterkt sted uten denne karakteren. Og hvem skal ta seg av alle referansene nå?
Marius Asp
The Game feat. Lil Wayne – «My Life»
[youtube iCFtFySNqAA]
Tags: anmeldelse, Lax, plate, the game
Han er den diggeste fyren noensinne!! =D
nei, DET er han ikke. ser Lil Wayne i videon her. han er MYE diggere.