Burzum - Umskiptar
Atmosfærisk metamorfose
Det er lenge siden Burzum var ren black metal, men det er fortsatt ingen tvil om hva vi lytter til.
Historien om Varg «Count Grishnackh» Vikernes og enmannsprosjektet Burzum begynner i Bergen i 1991. Burzum var et betydelig innslag i den unge, norske black metal-scenen, og i løpet av 1992 og 1993 ble Burzum, Aske, Det som engang var, Hvis lyset tar oss og Filosofem spilt inn under navnet. I 1994 ble Vikernes dømt og fengslet for drapet på Øystein ”Euronymous” Aarseth og flere kirkebranner. Han satt inne i 15 år og brukte blant annet tiden på å gi ut to synthbaserte dark ambient-album (og ett idiotisk rømningsforsøk).
Det er nå tre år siden Vikernes slapp ut. Han er omdiskutert og forhatt blant mange, men det hindrer ham ikke i å lage til tider suggererende og interessant musikk. Umskiptar er Burzums tredje utgivelse etter løslatelsen, og mange av de hypnotiske triksene vi kjenner fra 1990-tallet går igjen. Det er derimot en stund siden Burzum var ren black metal. Lydbildet har blitt stadig mer minimalistisk og ambient, og selv om Umskiptar ikke når opp til Belus og Fallen fra 2010 og 2011, er det en kurant og særdeles gjenkjennelig Burzum-prestasjon.
”Blóðstokkinn” er en stemningsfull, kjølig og militant intro med bruk av horn, snakkesang, gitarer og trommer. ”Jóln” begynner med et hardt og fengende riff samt flere lag med ren og skrikende vokal. Vikernes skriver gode ledetoner som hekter seg fast i øregangene, og det er lett å la seg rive med av den dunkle atmosfæren. Jeg hever dog på øyenbrynet av en tragikomisk latter som høres et stykke ut i låten, og tviler på at Vikernes selv skjønner hvor dumt det høres ut.
En naken pianointroduksjon åpner ”Alfadanz”, en sang som kunne vært hentet fra et eventyr. Snart følger en gitar opp med nesten samme melodi, og trommer og flere lag gitarer kommer inn. Her er det et godt, repeterende riff som setter seg fast i mellomgulvet. Musikken er poetisk og har flere elementer fra folk enn noen av de andre låtene. Vikernes hvisker, snakker og messer seg gjennom teksten, og det låter nesten lystig i blant.
”Hit helga Tré” returnerer til det trege og tunge med ordentlige tremolopartier og ulvehyl, og ”Æra” fremkaller frysninger. Det er klang på vokalen, forvrengt gitar, seigt, stemningsfullt og akkurat så lo-fi som vi kjenner det. Det er ikke så mye ekstrem growling på Umskiptar, men en raspende og hes stemme som kunne ha stammet fra en gammel, døende mann dominerer.
Alle tekstene er skrevet på norrønt, og språket kler musikken på albumet. ”Heiðr” starter med en tale, og avløses av et merkelig gitarspill. Jeg begynner å tenke på en black metal-versjon av The Spotnicks når jeg hører den boblende lyden, og det er en mildt sagt merkelig assosiasjon. Snakkesang og gitarer leder an i de enkle komposisjonene, og det er få elementer i hver sang. Derfor kommer ”Valgaldr” som en overraskelse med den brå starten. Den «svinger» litt mer, samtidig som den er søvndyssende og god å lukke øynene til. Det er mørkt, men ikke skummelt, og vokalmelodiene låter ikke så verst.
”Galgviðr» ledes an av en stemme som skjelver så mye at det høres ut som Vikernes synger sammen med Sopor Aeternus på et baderom under vann. ”Surtr Sunnan» byr på mer treghet og snakkesang, og i «Gullaldr» nynnes det vakkert og forlokkende. ”Níðhöggr” begynner med en lang og urovekkende stillhet, og stykket bygger seg sakte, men sikkert opp med underlige lyder. Trommer, blåseinstrumenter, hvisking og folkemusikk danner en fin avslutning på albumet, men dynamikken er ikke sterk nok til at en føler seg fullstendig hypnotisert.
Ifølge Vikernes har Burzum vendt tilbake til røttene og fokusert på atmosfære og helhet på Umskiptar. Konseptet på plata er «umskiptar», som betyr metamorfose. Vikernes tror verden går mot en ny istid, og mener at albumet kan bli sett som kritikk av de populærpolitiske bevegelsene i samfunnet. Tekstene på albumet er hentet fra Völuspá, og vokalen er ifølge Vikernes viktigere her enn på noen annen Burzum-utgivelse. Det kommer tydelig frem gjennom de ulike stemmene Vikernes bruker når han synger og taler.
Burzums musikk har endret temperament. Den aggressive trommingen har gradvis forsvunnet, og bare noen tremoloriff her og der peker mot den gamle, rå black metalen. Det er heller ingen bruk av synth, men bassen fungerer som en slags loop som legger til ekstra dybde. Riffene er fortsatt preget av mye vreng, det er ingen brå bevegelser i komposisjonen og det er tydelig at mørke fantasier og følelser ligger bak.
Det fengslende(!), messende og atmosfæriske har derimot alltid vært en del av Burzums varemerke, og det er fortsatt klinkende klart hvilket band en lytter til. Den tematiske tilnærmingen er godt gjennomført på Umskiptar, men gnisten er ikke like sterk som før, og låtmaterialet er svakere og tammere enn på flere av forgjengerne. Det er likevel ei grei plate å drømme seg bort i.
Helle Stenkløv
Tags: burzum, Count Grishnackh, Helle Stenkløv, Umskiptar, varg vikernes
burzum,meget bra
Kristian Vikernes er en riv ruskende gal nazistisk klovn som nylig har kommet med støttende uttalelser om barnemorderen på Utøya som er så grove at jeg ikke gidder å gjenta dem. Hvorfor nevnes ikke dette i anmeldelsen? Hadde det kommet en utgivelse fra en hvilken som helst annen artist som tilfeldigvis også var en barnemorder-elskende nazist tror jeg anmelderen hadde nevnt det i en eller annen form, men Vikernes som den forskrudde, patetiske og ynkelige personen har en tendens til å alltid «slippe unna» med lavpannede uttalelser. Hvorfor er det slik?
Fordi det er en anmeldelse av plata og ikke personen. Det er lov å være saklig en gang i blandt.
Det stemmer. Diskusjonen om personen Vikernes og hans meninger er en annen diskusjon. Godt noen ser den forskjellen.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Jeg vil anta fordi historisk sett er det handlingene han gjorde som i hovedsak assosieres med navnet hans og ikke hva han skriver på bloggen sin.
Ja, noe sånt. En «må» kommentere det for å forsikre seg mot «HERREGUD DU NEVNTE IKKE HVA HAN HAR GJORT SKAMMER DU DEG IKKE HAN ER JO EN MORDER STØTTER DU HAM ELLER».
Takk for komplimentet, forresten!
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Men du kommenterer jo ting Vikernes gjorde for mange år siden og som ikke har det minste med denne plata å gjøre? Hvordan er det mer saklig og relevant for musikken han lager nå for tiden enn hva han nylig har skrevet på hjemmesidene til Burzum?
Bortsett fra det er det (som vanlig) en sann fryd å lese musikkanmeldesen din, og jeg gleder meg til å lese det neste du skriver.
Det er da litt artig at du måtte lyve for å få frem det såkalte poenget ditt. Vikernes har ikke støttet drapene eller terrorhandlingene og har heller ikke støttet «ideologien» til Breivik. De uttrykker bl.a. et diamentralt forskjellig syn på jøder.
Viktigst av alt er likevel at dette er en musikkanmeldelse, men det klarte jo ikke du å få med deg… beklageligvis.
Kristian Vikernes: «The number of left-wing extremists he shot dead never troubled me, the attack in itself never troubled me – or surprised me for that sake – but this very shameful fact troubled me from day one, and it still troubles me.»
Det som Vikernes mener med «shameful» her er ikke skammen som barnemorderen burde ha følt, men skammen i at ingen av AUFerene (med ett unntak) viste konkret motstand mot å la seg drepe av morderen. Vikernes mener altså at problemet med drapene på Utøya ikke var drapene i seg selv, men at de «indoktrinerte marxistene» var for svake. Eller som Kristian skriver selv: «The social darwinist in me applaud this; cowards like that deserve to die!»
Når det gjelder synet på jøder eller ikke er det fullstendig revnende likegyldig. Barnemorderen hater muslimer, Vikernes hater jøder. Begge to mener vold er en akseptabel og forståelig svar på «invasjonen», og begge to er selv mordere. Vikernes kritiserer barnemorderen for å ikke ha skjønt at det er zionistene som står bak «den muslimske invasjonen», men i praksis er disse to rørende enige i svært mye.
Poenget mitt var forøvrig å ta en diskusjon på når er det greit å la en artist bare være en artist, og når skal artisten i tillegg konfronteres med å være nazist og voldsideolog? Jeg synes det er feil og feigt å anmelde denne platen uten å samtidig skrive om det politiske synet til Vikernes.
Jeg mener å huske at Vikernes uttalte kort tid etter løslatelsen at han ønsket å trekke seg tilbake fra samfunnet, og å drive en gård langt vekk fra folk. Jeg skulle så inderlig ha ønsket at han faktisk hadde gjort det, for det er for meg at den åpenbare sinnsforvirringen hans og den stadige iveren etter å utbasunere sin voldsforherligende fascisme kommer til å føre ham tilbake til fengselet i løpet av kort tid.
Kilder: http://www.burzum.org/eng/library/war_in_europe03.shtml
http://www.burzum.org/eng/library/war_in_europe01.shtml
Når jeg leser det du linker til virker det som om poenget hans mest er at de som ble drept på utøya var produkter av den «fæle marxiststaten» vi har her i Norge, og således en slags ofre.
Men jeg er forsåvidt enig i at man godt kunne i det minste nevnt de politiske meningene til Vikernes i anmeldelsen. Dels fordi jeg tror de er relevante for musikken han lager -er det for eksempel kun av estetiske grunner at tekstene er på norrønt? Dels fordi jeg har møtt fjols som sluker alt Vikernes har sagt rått fordi de liker musikken og estetikken han lager.
Jeg har ingen tro på at man kan tie ihjel fascister, jeg tror det beste er å få dem frem i lyset. Hvis han hadde nøyd seg med å trekke seg tilbake og bare sysle med musikk hadde det vært greit nok å overse hva slag verdenssyn han har og hva han har gjort. Når musikken kommer omtrent samtidig med allment tilgjengelige meningsytringer mener jeg at det hadde vært riktig å se musikken og meningene i sammenheng.
Når jeg leser det du linker til virker det som om poenget hans mest er at de som ble drept på utøya var produkter av den «fæle marxiststaten» vi har her i Norge, og således en slags ofre.
Men jeg er forsåvidt enig i at man godt kunne i det minste nevnt de politiske meningene til Vikernes i anmeldelsen. Dels fordi jeg tror de er relevante for musikken han lager -er det for eksempel kun av estetiske grunner at tekstene er på norrønt? Dels fordi jeg har møtt fjols som sluker alt Vikernes har sagt rått fordi de liker musikken og estetikken han lager.
Jeg har ingen tro på at man kan tie ihjel fascister, jeg tror det beste er å få dem frem i lyset. Hvis han hadde nøyd seg med å trekke seg tilbake og bare sysle med musikk hadde det vært greit nok å overse hva slag verdenssyn han har og hva han har gjort. Når musikken kommer omtrent samtidig med allment tilgjengelige meningsytringer mener jeg at det hadde vært riktig å se musikken og meningene i sammenheng.
Kristian Vikernes har etter det jeg fått med meg sonet sin straff, og er dermed en fri mann. Han kan bruke tiden sin akkurat som han vil på lik linje med deg og meg, bortsett fra at denne mannen nok blir litt mer overvåket.
At man føler seg støtt av holdningene til et menneske gir ikke automatisk grunnlag for sensur, spesielt i de tilfeller der dette er snakk om en plateanmeldelse, noe som nok har gått deg hus forbi her, da du er mer opptatt av å fremme dine egne synspunkter ovenfor enkeltindivider enn å faktisk sette deg inn i at dette er en høyt aktet og viktig musikalsk skikkelse i Norge, ekstreme meninger eller ei. Hamsun er fortsatt pensum på skolen om du skjønner hva jeg mener………..
Hamsun er pensum på skolen ja, men det stikkes da heller ikke under en stol hva han hadde for holdninger utover forfatterskapet sitt. Hvorfor skal man da late som om Vikernes ikke har noe mer på hjertet enn musikk?
Jeg tror ikke det er noen her som er ute etter å sensurere Vikernes, snarere tvert imot er det snakk om at det bør tas opp hva han har av meningsytringer. Poenget er heller ikke hva han bedrev for 20 år siden (det kunne kanskje anmelderen ha hoppet over), men hva han har publisert nå nylig 2011 og 2012.
For min egen del er jeg ikke støtt av meningsytringene til Vikernes og har ikke noe synspunkt om mannen som person. Musikken han har laget etter at han kom ut av fengselet er likandes nok, og jeg kommer nok til å sette meg ned for å høre på denne plata. Det jeg er motstander av er hva han sier og jeg benytter gjerne anledning til å argumentere mot de holdningen han søker å fremme. Igjen er dette akkurat det motsatte av å ville sensurere ham.
Du snakker som om Vikernes skulle være en hvilken som helst «glætt» og stueren pop-artist som skulle bry seg med hva majoriteten, a4 mennskene, mener om han. Vikernes henvender seg ikke til dere, a4 mennesker, og han står åpenbart for sine meninger og sine handlinger og for sin musikk.
Om du tror Vikernes bryr seg om dere som mener han må lage snill musikk og ha strømlinjeformede meninger, så tror jeg du vil bli skuffet.
Hva er forresten galt med litt voldsforherligelse? Vi kan jo ikke alle være feige pasifister.
HVis Kony 2012 ga ut en hiphop skive ville du ikke da vært litt interessert i bakgrunnen?
Hører på skiva nå og er meget fornøyd hit til. Behagelig og god musikk, som er lett å drømme seg bort i. Tommel opp for Vikernes!
Ah! En anmeldelse av musikken var forfriskende. Synd jeg ikke er enig. Det er langt til Filosofem.
Har hørt litt på platen og jeg synes den virker veldig bra.Han klarer å fornye musikken fra album til album på en veldig bra måte.Filosofem er filosofem.Stødig som et fjell.Ingen bør kopiere den.
Har hørt litt på platen og jeg synes den virker veldig bra.Han klarer å fornye musikken fra album til album på en veldig bra måte.Filosofem er filosofem.Stødig som et fjell.Ingen bør kopiere den.
Ahh… Vikernes og Breivik, to provokatører og mordere. I sin tid var det «Greven» som udiskutabelt var ondskapens yppersteprest i Norge, nå er den tittelen grundig overtatt av herr Breivik. Antagelig beholder Anders tittelen på permanent basis. Hans handlingers uhyrlighet og omfang garanterer for det. Jeg ser også at Vikernes har latt seg avbilde i krigersk viking-mundur(?!). Jeg undres hvor lenge disse to brave drapsmennene hadde holdt stand i sin krigerske positur hvis de ble bydd litt adekvat motstand? Å knivstikke en forsoffen musiker-buddy eller massemyrde forsvarsløse barn på en liten øy smaker ikke akkurat av slaget ved Hafrsfjord eller noe annet gjevt disse to typene antagelig beundrer. Kanskje best bare fortsette å lage støy-musikk og/ eller forfatte manifester/ hat-blogger…
Dette var jo en særdeles smakløs sammenligning? Jeg ville tenkt meg grundig om før jeg kalte eller kastet 22/7-morderens navn etter andre. Det kan virke som du ikke fatter omfanget og alvorlighetsgraden av ugjerningene fra sist sommer. Æreskrenkelse var inntil nylig straffbart, og i ett slikt grovt tilfelle du presterer her, burde du fått så det svei på pungen! Skammelig.
Med tanke på Vargs/Burzums posisjon i norsk BM historisk sett så forstår jeg jo at det kan være interessant/spennende når han gir ut ny musikk. Men dersom man skulle sett utenom dette, ville man skrevet artikler/anmeldelser på lydverket av artister med lignende ideologi? Sett at f.eks. Graveland hadde gitt ut en, rent musikalsk, jævlig bra skive, ville man anmeldt den? Annen NSBM? RAC? Greit nok at det rent musikalsk kan være bra, men det er jo ofte litt mer som følger med i pakka her. Hvor komfortabel er man i forhold til sånt?
Jeg hadde ikke hatt noe imot det, men det er opp til redaksjonen å ta slike avgjørelser.
Så rent hypotetisk sett så hadde du ikke hatt noe i mot om det ble gjort f.eks. en Skrewdriver- og Blood & Honour-spesial på Lydverket til neste år i anledning 20-årsjubileumet for Ian Stuarts død, så lenge redaksjonen godkjente det? Jeg bare spør, jeg.
Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg mener her. Hvis en hadde klart å skille musikken fra omstendighetene hadde det kanskje gått an. Eller hvis en laget en slags dokumentar om «god musikk fra gærne folk i NSBM-miljøet og betydningen av den». For øvrig kjenner jeg ikke så godt til Skrewdriver og Blood Honour/Ian Stuart, men hvis jeg måtte eller fikk lov hadde jeg sikkert klart å dekke det på en eller annen måte. Det er jo laget programmer og skrevet om slikt før. (Greit, det ble rotete, men poenget er at det går an. En må bare tenke nøye gjennom vinklingen.)
Personlig synes jeg at Vikernes er en idiot og ideologiene hans er helt latterlige, men at han er en talentfull musiker skal jeg ikke nekte for.
Liker anmeldelsen, selvom jeg ikke er helt enig i alt her, synes vokalen blir litt feil beskrevet av og til, spesielt på «Gullaldr».
Ellers er det en ting jeg har å klage på, og det er at det er mer bare masse beskrivelser av hvordan hver eneste sang på albummet er, istedetfor helheten av albummet som er det viktigste her